Mi Clas Ohlsen klokke reagerer f.eks voldsomt på mobiltelefonar i bruk og avgir stor støymengde i sekunda før telefonen ringer og medan samtalen utspelar seg. Dette er så enormt plagsomt at rommet må bli evakuert under ein samtale på fonen. Befinn du deg tolv meter frå mi klokke vil denne gi frå seg avskyelege frekvenslydar.

Plagsomt er det og at snooze-knappen (denne herlige oppfinninga for sløve morgenar) befinn seg midt på klokka bakt inn mellom knapper som sleep og time. Når man er morgentrøtt orker man nødig finlese teksten under knappane men slenger heller hånda i desperasjon mot næraste knapp. Dette har mangfoldige ganger medført feiltrykk (f.eks bommer vi på snooze og trykker sleep), noko som då fører til at alarmen automatisk deaktiverast og alle dagens planer går i grus.

Grunnen til at eg kjøpte denne klokka var at alarmlyset på mitt gamle digitale ur hadde ein tendens til å forsvinne. Dette var i og for seg ikkje noko problem, då alarmen likevel ringte som den skulle. Akkurat som steikeovnen, jaja, så mangler vi kanskje lys i ovnen men maten den blir godt steikt for det.

Men sterk lysalarm-paranoia nær ein stressande eksamenssituasjon fikk meg likevel til å kjøpe dette fancy makkverket av ei klokke som eg no slit med. Nå vurderer eg jammen gå tilbake til mi gamle loslitte klokka som mangler lys men med stor snooze-knapp godt adskilt frå både sleep og time. Og som kan holde kjeft når telefonen ringer.