i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Forbanna amatører…

Du har lest det før. Du har lest det så ofte at jeg ikke trenger å finne fram linker. Ja, du har sågar antageligvis skrevet det:

“Blogger er stort sett dårlige”.
“Folk flest har ikke noe interessant å komme med”.
“Det er så mye søppel på nett”.
“Det lille av verdi drukner i spam”.

Og så videre. Disse mantraene gjentas ofte nok til at vi nesten tror det er sant. Og etter å ha lest en gjennomsnittelig Dagblad-blogg-tråd, eller sett resultatene av en Holmgang-avstemning – hvem kan klandre oss for å ha en randfull mugge skepsis på menneskehetens vegne?

Verden er dog mer komplisert enn som så. Og internett-skeptikerne tar feil. Deres argumentasjon mot det åpne internett er todelt:

  • 1. Spammere og profittjegere vil utnytte enhver åpenhet til sin fordel og dermed ødelegge for fellesskapet.
  • All complex ecosystems have parasites, påpeker Cory Doctorow. Skal man gi opp, eller å forsøke å takle utfordringen? Min stemme går til sistnevnte alternativ.

  • 2. Folk flest har ikke noe av verdi å by på.
  • Ah, denne er tricky nok til at den bør dveles lengre ved. I det siste har det vært endel debatt omkring en web 2.0-kritisk artikkel av Nicholas Carr, og han skal vi ta med en uttalelse eller to fra:

    Implicit in the ecstatic visions of Web 2.0 is the hegemony of the amateur. I for one can’t imagine anything more frightening.

    For meg er mye av nettes verdi tuftet nettopp på summen av innsatsen til alle disse frivillige – amatørene om du vil. Enten vi snakker blogger, Wikipedia, spillmodder, P2P, IRC, diverse forum, open source-bevegelsen. Ofte brukes ordet amatør som synonym til “ukyndig klovn”, men det kan like gjerne bety noe sånt som “en som dyrker noe ut fra interesse snarere enn økonomisk motivasjon”. Hegemoni eller ikke, det bør være plass til alle.

    I Wired News legger Carr til: “A lot of participatory media is mediocre”. Hvorpå Joshua Porter svarer:

    Carr’s elitism distracts from the main ideal of participatory media: to make everyone part of the conversation. As democracy is to politics participatory media is to the Web.

    Nettopp. Noe av det flotteste med weben er at “alle” kan være med. Og:

    The “mediocre” argument really gets me going, though, because it’s anti-people. People are messy, illogical, and mediocre, and that’s beautiful. Damn beautiful.

    Amen. Jeg er utrolig lei den nedlatende holdningen til folk flest* som mange legger for dagen. Det er masse på web som har verdi selv om det ikke nødvendigvis er så “bra”. Mennesker flest er bra folk. Og alt er ikke ment på alle.

    Godeste Tim O’Reilly peker på at Carrs argumentasjon er ensporet:

    Carr focuses his argument against “collective intelligence” almost entirely on Wikipedia, ignoring all of the other examples described in my What is Web 2.0? article.

    Jepp, det gamle Wikipedia-argumentet. Kun et “ånkli” leksikon duger, må vite. Hvem var det forresten som fant på at man man bare skal benytte seg av én kilde når man skal lære om noe? De fleste Wikipedia-artikler som er lengre enn et par linjer inneholder relevante eksterne linker. Hvor mange sånne linker finner du i Britannica eller i Store Norske?

    Vi avslutter denne sitatfesten med å la O’Reilly avsløre en aldri så liten ironi i det hele:

    What’s more, Carr’s article demonstrates the utility of Web 2.0 even as it denigrates the idea, displaying trackbacks from all over the web, and a rich tapestry of comments from readers. I’m writing this piece here, knowing that it will also be reflected automatically into the feedback on Carr’s article. How remarkable would that have been only a few years ago, and how mundane today?

    At det finnes mye dårlig og uinteressant der ute? Selvfølgelig. Det bør denne bloggen ettertrykkelig ha bevist. Men da er det opp til f.eks informasjonsvitere og søkemotormekkere å finne måter å skille klinten fra hveten på. Og et kaotisk internett til tross, så langt har man lyktes relativt godt. Det er ikke vanskelig å finne flere interessante ressurser enn man noengang har sjansen til å rekke over. Dersom eliten synes en lett modifisert maktfordeling er så forskrekkelig, får de finne en måte å slå tilbake på. For de er vel smarte nok til å få til det?

    *Joda, jeg er klar over at folk flest på nett ikke er folk flest.

    86 kommentarer til “Forbanna amatører…”

    1. Hjorthen Says:

      Veldig bra! Det geniale med bloggene er jo nettopp det at det har bidratt mye til å rive ned gjerder og gjøre nettet, og “hjemmesidene” tilgjengelige for flere enn en større eller mindre gruppe av en tekno-elite. Klart det er masse der ute som ikke er særlig interessant verken for folk flest eller folk færrest. Men det meste er kanskje interessant for noen, og det bør da være godt nok det?

    2. Hans Says:

      Mye fornuftig under pkt. 2, hør hør. Det er nettopp dette som er bra med Internett, at “alle” kan bidra med sitt. Det er demokratisk og positivt at du kan ha en uryddig hjemmeside med bilder som kun er til glede for din bestemor, at du kan blogge om hva enn det er du måtte være interessert i, at du deltar i diskusjoner, finner tilhørighet innenfor nettspill eller bidrar med oppføringer i Wikipedia på nynorsk. Internett skal være åpent, det skal både være plass for såkalte amatører (også kjent som “folk flest”) og store konsern. Det har ikke noe å si at det meste der ute ikke er interessant for meg, for jeg finner likevel mye om det jeg interesserer meg for og informasjon jeg evt. leter etter.