VG-bloggeren donpiano uttrykker frustrasjon over at det er vanskelig med å få oversikt over VGs leserblogger, og at det i stedet for å skrives om faste temaer “blogges om alt og ingenting – spesielt mye ingenting”.

Jeg har samme inntrykk etter å ha lest litt i endel av disse bloggene. Blogger av typen “her skriver jeg hva jeg mener om julebord og i neste innlegg skriver jeg om katten” later til å være regelen og ikke unntaket, det er vanskelig å få øye på det som ofte gjør blogger interessante også for andre enn venner og kjente: Noen som øser av sin spesielle kunnskap eller byr på sin særegne stemme. Tjenesten er mer LiveJournal enn Blogger, mer nettdagbok enn blogg. Og i enda større grad enn LiveJournal er VG-bloggene løsrevet fra bloggosfæren forøvrig. Det er imidlertid nok av interne forbindelser, og på kort tid later det til å ha vokst fram et diskusjonssamfunn, om enn i lettvekterklassen.

Blant tusener av VG-blogger må det nødvendigvis være mange unntak, selv om de som donpiano er inne på, kan være vanskelige å få øye på. Marias elleve minutter er noe såpass spesielt som en blogg skrevet av en prostituert. Kommentarfeltet byr på et interessant møte mellom “den skitne undergrunnen” og “samfunnet forøvrig”. Og ja – det er nok av fordommer som kommer for dagen.

Oppdatering 04.01: Marias elleve minutter er sporløst forsvunnet, sannsynligvis ble den ble for sterk kost for VG.

Innlegget ble postet 19 desember, 2005 klokken 14:19 og har følgende nøkkelord: blogging, internett, nettsamfunn, vg. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.