Nordmannen er i grunnen ikke så forskjellig. Enten hun er konservativ eller sosialdemokrat er mange av verdiene og målene de samme. Desentralisering (TV2 i Bergen eller ikke), likestilling (kjønnsfordeling i regjeringer og styrer), mangfold og “varme” (koselige småbutikker og kaféer i stedet for kjedelige kjeder) - de fleste later til å være enig i at dette er flotte saker.

Det vi er uenige om er hva som skal til for å nå disse målene. Der venstresidens vidunderkur er kvoteringer og reguleringer, satser høyresiden på at markedets usynlige hånd på magisk vis skal lede oss til drømmesamfunnet.

Nå skulle ikke dette handle om politikk, men om Infomedia, og mitt skarve initiativ angående å etablere en fagpublikasjon. De aller fleste her oppe vil nok være enige om at denne typen nettsted er noe vi trenger. Både av grunner jeg tidligere har nevnt, og fordi det er viktig å profilere instituttet utad - i forhold til næringsliv/mulige framtidige arbeidsgivere, såvel som i forhold til potensielle framtidige studenter.

Hva skal så til for å få til dette - privat initiativ eller “statlig styring”?

Det er det ikke godt å svare på, men mitt free enterprise-eksperiment ble i alle fall en fiasko, dessverre. Jeg har nemlig sett meg nødt til å gi opp prosjektet. Både fordi det har vist seg å ta mye mer tid enn forventet, og fordi det har vært vanskelig å rekruttere et tilstrekkelig antall skribenter.

Uten at jeg skal legge skylda over på studentene våre - når sant skal sies har jeg jo bare vært i kontakt med et fåtall av dem. Nøkkelen til havariet er sannsynligvis snarere å finne i mine labre evner som gründer og koordinator. Smører jeg litt tjukt på er jeg en “ideolog” og “visjonær”, ikke “leder” eller “eksekutør”. Jeg gir meg imidlertid ikke helt før jeg har fått spent ballen over til instituttet:

Blomsterenga er ledelsens ord for den himmelske beitemark som forhåpentligvis skal vokse fram mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap. Og den ultimate blomstereng-applikasjon må jo være et prosjekt der kurs fra begge sider samarbeider: Infostudentene designer og lager system, journaliststudentene (og gjerne TV-produksjonsstudentene) produserer innhold. Infostudentene får endelig prakis med en ekte case, journalistene får hands-on erfaring med sitt yrke. Så gjenstår det å se hvor fruktbar grobunnen er.

Reaksjonene på planene om å starte en Infomedia-publikasjon gir ikke noe endelig svar på hvorvidt dette lar seg gjøre eller ikke - noen er entusiastiske, mens andre uttrykker skepsis. Prosjektet avhenger av at det finnes studenter og andre tilknyttet instituttet som kan tenke seg å bidra på en eller annen måte. Åsmund har allerede meldt seg til tjeneste , men både han og meg har begrenset tid å avse. Foreløpig har vi behov for følgende personell:

• en håndfull ordleverandører
• noen som kan ta bilder
• én eller to med teknisk ansvar

Vi krever ikke så mye, men litt arbeid må påregnes i en etableringsperiode. Skulle du mot all formodning være interessert, meld fra via epost (adresse til høyre) eller i kommentarfeltet.

Dengang gamle informasjonsvitenskap utvidet arealene fra én til to etasjer i Tornøe-bygget, var det sikkert flere enn meg som funderte over hvilke endringer dette ville medføre for kommunikasjonsstrukturene. Fysisk layout setter betingelser for både informasjonsstrømmer og sosiale mønstre. Siden har informasjonsvitenskap altså slått seg sammen med media, og vi har fått enda større lokaler i selveste SV-bygget. Sjansen for å treffe på veiledere eller andre kjente fjes i gangene er stadig mindre (til lettelse for undermålerne blant oss). Hylland-Eriksen skriver et sted om dersom et institutt med femti studenter trenger én administrativt ansatt, trenger man fire ansatte for hundre studenter. Eller noe i den dur - poenget er at administrasjonskostnadene øker uproporsjonalt i forhold til studentmassen. Når man ikke lenger husker ansikter forsvinner den personlige kontakten, og det blir mye vanskeligere å holde oversikt. For ikke å snakke om å bry seg.

Ved infomedia i dag er antallet studenter nærmere tusen enn hundre, vi har faktisk blitt så store at resepsjonen er nedlagt, den som lurer på noe henvises til en fellesadministrasjon for hele SV-bygget. Til våren vokser vi ytterligere når humanistisk informatikk kommer inn i varmen (de er forøvrig et velkomment tilskudd i familien).

Med et så stort og mangfoldig institutt er det selvfølgelig en utfordring å holde det hele sammen. Blant studentene klages det om manglende samhold og dårlig med faglig engasjement (enkelte mener sågar å se en sammengeng mellom disse problemene). På faglunsjen i april ble instituttleder Gripsrud forespurt om dette, hvorpå han svarte at vi er avhengig av ildsjeler blant studentene. Jovisst, men er ildsjeler noe man har eller noe man får? Vi har allerede et fagutvalg og en “festkomité” (Informatica), men disse kan ikke alene bære ansvaret for faglig forbrøding. Når gangene på instituttet blir for trange trenger vi alternative møteplasser. Og hvor hendig er det ikke da at vi har et helt internett å ta av? Gripsrud hadde nemlig mye fornuftig å komme med på faglunsjen, blant annet foreslo han at studentene kunne starte en publikasjon. Og det er selvfølgelig akkurat det vi bør. Ikke en traust gammeldags papirsak, men et inkluderende magasin på nett. Vi fra informasjonsvitenskap har folk som kan få på plass og vedlikeholde en brukervennlig plattform, de fra media har folk som kan skrive. Ingen av oss har vondt av treningen. Noen stikkord om hvordan jeg ser for meg en sånn nettpublikasjon:

Innhold:

• Presentasjoner og intervjuer i forbindelse med ansattes forskning og studenters oppgaver. Gi et bilde av hva som rører seg, fagfeltenes aktuelle problemstillinger osv. Spesielt nyttig for yngre studenter på leting etter retning og interesse
• Omtale av diverse begivenheter ved faget
• Kunngjøringer. All informasjon har en bolig, og meldinger av typen “menneskerettighetsseminar på fredag” hører ikke hjemme på epost. Instituttet og andre som har noe relevant å by på får slippe til
• Fagkritikk/debatt
• “Where are they now” - av og til kan det være greit å høre fra de kloke og gamle og uteksaminerte

Struktur:

• Bloggformat og blogg-CMS. Selvfølgelig
• Ryddig og “halvprofesjonell” layout, gjerne ikke altfor ulikt instituttets egne sider. Vi ønsker ikke å skremme vekk de voksne med “gutteroms-photoshopping”
• Syndikering er en selvfølge. Helst spesifikke kanaler for ulike typer stoff. Gi meg én dag som diktator på Infomedia og jeg avskaffer mail som distribusjonskanal en gang for alle. Spis RSS-føden din, gutt!
• “Bloggroll” til studenter og andre ved faget som blogger. Vi er sikkert mange(?) men vi er ikke særlig bevisst på hverandres nærvær på nett. Utvikling av faglige nettverk bør oppmuntres
• Wiki-funksjonalitet? Det bør uansett være enklest mulig å bidra for den som måtte ønske det
• URL tilknyttet instituttet. navn.infomedia.uib.no

Da gjenstår bare det vanskeligste. Et navn som holder vann.