RSS
Har du sett begrepet “RSS” rundt på blogger og andre steder, men ikke giddet å sette deg inn i hva det egentlig er? Du er ikke aleine, vi er mange som har det sånn. Nå er tiden kommet for å teste det ut.
(Hopp gjerne ned et par avsnitt, Der RSS kommer inn i bildet, for å slippe utenomsnakket.)
Her i huset kan man hver morgen i seks-tiden høre at avisbudet putrer inn i gaten på mopeden sin, etterfulgt av den metall-slamrende lyden som vitner om BTs ferd gjennom brevsprekken. Jeg trenger ikke ha på TV kontinuerlig for å få med meg en episode av Six Feet Under, vaner og tv-programmer forteller meg nøyaktig når det begynner. Denne forutsigbare rytmen er ikke akkurat dominerende på weben. I teorien kunne man sjekke sine favorittnettsteder en gang om dagen, men sånn er ikke internettlynnet, i hvert fall ikke mitt. En bråte websteder får besøk av min ip altfor mange ganger hver dag. Sånn er det å være avhengig, sånn er den rastløse onlinementaliteten*.
Har det kommet noen oppdateringer? Det finner jeg ikke ut med mindre jeg sjekker det selv. Jeg så gjerne at nettleseren kunne tatt seg av dette arbeidet, men det er den ikke lur nok til. Grunnen til det er at det kreves visse semantiske vurderinger for å skille mellom mer og mindre relevante opppdateringer av en webside. Jeg kan for eksempel ønske å vite når en person poster til bloggen sin, men jeg er ikke så interessert i å få beskjed hver gang bloggen oppdateres med siste spilte låt i Winamp. Bruk av web er altså ofte mer ineffektivt i virkeligheten enn det er i idéenes verden (off-topic eksempel: når jeg for fem minutter siden lukkket dette vinduet og måtte begynne delvis på nytt).
Her kommer RSS inn i bildet. Dette er en protokoll som blir mer og mer populær, særlig i weblogger og ulike typer nyhetssider.
For den som publiserer: En måte å å tilrettelegge innholdet for brukerne, i form av såkalte RSS-feeds (tilgjengelig fra nederst på denne bloggen for eksempel).
For brukeren: En måte å samle innholdet fra favorittnettstedene ett sted, og få beskjed når det skjer endringer. Dette skjer ved bruk av en RSS-leser.
(Mer inngående forklarer Search Engine Watch og har en kommentar om problematikk rundt dette). For å dra nytte av RSS-føden trenger man en RSS-leser, og jeg tester ut et par sånne nå. Hvorvidt de funker bra kommer det mer om senere.
*Ikke vær for snar med å dømme weben for denne urolige onlinekulturen. Kanskje begynte det allerede med 80-tallets tekst-tv…