Ikke en bloggpost, men et intervju
I kjølvannet av Infomedium-skutens triste havari sitter vi igjen med et par tekster hvis tiltenkte publiseringsmedium befinner seg på havets bunn. Vi tar derfor en pause fra det vanlige bloggdrøvet, og slipper til journalist, redaktør og blogger Olav Anders Øvrebø:
Olav Anders Øvrebø forlot instituttet i 1993 etter å ha levert hovedfagsoppgave om NRK sin dekning av den første Golfkrigen. Hva husker han herfra? Hva har han drevet med siden? Og har det blitt folk av mannen? For å få svar på disse spørsmålene utførte vi et aldri så lite epost-intervju.
Når studerte du medievitenskap? Fortell gjerne litt om forholdene ved instituttet dengang.
Jeg tok grunnfag i 1988-89 og hovedfag 1990-93. Faget het den gang massekommunikasjon.
Grunnfaget var en stor opptur. Det var adgangsregulert, de slapp bare inn 60 studenter. Det var en svært motivert gjeng og veldig godt miljø. Instituttet bar også preg av en sterk pionerånd, der forskere som Jostein Gripsrud, Martin Eide, Peter Larsen og Anders Johansen preget det nyopprettede faget fra ulike fagtradisjoner og perspektiver. Studiet var også mye mer “påkostet” enn jeg var vant til fra Blindern, det vil si at det var flere forelesninger, og de var tematisk organisert. Det var også en del nyttige praksiskurs innen presse, radio og TV. En del av eksamen var å produsere en videofilm som gruppearbeid. Hovedfag husker jeg mer som hardt, ensomt arbeid med hovedoppgaven…
Alle de du nevner fra dengang er her fremdeles. Vurderte du på noe tidspunkt en karriere innen forskning, for eksempel her på instituttet?
Jeg tenkte nok på det, men ønsket om å arbeide som journalist var hele tiden sterkere. Men jeg får “tilbakefall” med ujevne mellomrom, og fordyper meg da i mer medieanalytiske prosjekter.
Hvorfor valgte du å studere her?
Jeg ville studere mediefaget, og den eneste andre muligheten var i Oslo, der opptaket var et halvår senere. Og så var det artig å prøve seg i en annen by.
Ja, hva husker du fra Bergen som studiested?
Opera, Hulen, bedre vær enn fryktet… Men først og fremst det positive ved at “campus” lå i sentrum, noe som var mye bedre enn ørkenen på Blindern. Universitetet dominerte på en måte byen, samtidig som en slapp følelsen av at universitetet lå utenfor samfunnet. Synes å huske at UiB hadde OK ressurser, men mediefaget var vel prioritert.
Hvordan opplevde du overgangen fra studenttilværelse til yrkesliv?
Glidende og umerkelig. Jeg fikk via instituttet sjansen til en praksismåned i Bergens Tidende, og fikk sommerjobb der etterpå. Så begynte jeg i NTB mens jeg ennå holdt på med hovedoppgaven, og gikk over til fulltidsjobb der da oppgaven (endelig) var levert.
Hva driver du med i dag, og hva annet har du gjort underveis?
Jeg er redaktør i Mandag Morgen, som utgir et “Ukebrev” om politikk og næringsliv. Ellers har jeg jobbet som journalist/redaksjonssjef i NTB, Nettavisen og Netzeitung, og som frilansskribent.
Fortell oss litt om dine faglige interesser.
Tror jeg var en altetende mediefagstudent, men synes å huske at jeg var særlig opptatt av film ved siden av journalistikk. Mediehistorie var også morsomt. Var allerede da sikker på at jeg ville jobbe som journalist. Den store forandringen for min del var selvsagt oppdagelsen av world wide web i 1994-95. Det har jo forandret det meste.
I hvilken grad opplever du studiene dine som relevante for din senere karriere? Hva tenker du om utdannelsen din nå i ettertid, og hva er det viktigste du fikk med deg fra instituttet?
Jeg kunne ha blitt journalist uten å gå der, men er likevel veldig glad for at jeg tok medievitenskap hovedfag. Jeg liker å tro at det har gitt meg et “dobbelt” blikk på mediene, både innenfra som praktiker og utenfra som medieanalytiker/-observatør. Derfor har jeg hele tiden forsøkt å holde mediestoff varmt som mitt spesialfelt. De siste par årene har jeg skrevet mye om blogging, for eksempel, og igjen hatt nytte av den medieteoretiske tankegangen. Når det er sagt, kan det vel tenkes at noen mediefolk har fnyst når de har sett medievitenskap på CVen – det er ennå en del som har et anstrengt forhold til medieforskning. Med urette eller rette, alt ettersom.
I Morgenbladet anklaget nylig Martin Eide Mandag Morgen for å romantisere bloggefenomenet, hvorpå du svarte på kritikken. Nå er ikke jeg medieviter, så jeg uttaler meg på sedvanlig sviktende grunnlag. Men mitt inntrykk er at den rådende mediaskolen, hvis det finnes noen sådan, er best egnet til å analysere tradisjonelle medier. Kun i mindre grad ser man betydningen av og reflekterer over nettfenomener som blogging. Hva er ditt syn på dette?
Jeg har det samme inntrykket, selv om det finnes unntak. Medieforskerne på UiO har vel vært noe mer interesserte enn de på UiB. Jeg tror ikke egentlig det er så mye galt med “mediaskolen”, bare at forskerne har vært mer interessert i presse, film, TV enn i internett. Til dels synes jeg mange forskere har vært mer opptatt av å snakke ned “hype” om nettet enn å utforske hva som er genuint nytt med det. At ingen norske medieforskere blogger selv (jeg har iallfall ikke oppdaget noen) er helt typisk.
I hvilken grad følger du med hva som skjer ved det gamle instituttet ditt? Har du oversikt over hvordan det har gått med ditt “kull”?
Ikke systematisk, men jeg ble kjent med mange på grunnfaget som er blant mine beste venner fremdeles. Det er opptil flere i kullet som jobber i NRK, for eksempel. Det virker som veldig mange jobber i medier i en eller annen funksjon.
Da var vi ved veis ende. Har du eventuelt noe å legge til?
Ad forrige spørsmål: Det er litt synd at instituttet ikke har satset mer på å holde systematisk kontakt med tidligere studenter. Slike alumni-programmer er jeg sikker på kan være til gjensidig nytte for institutt og studenter. For noen år siden arrangerte instituttet seminarer for tidligere hovedfagsstudenter en gang i året, med godt faglig innhold. Det er det dessverre slutt på.
Den 21. november kommer Olav Anders Øvrebø til instituttet for å ha en workshop for journaliststudentene. Skriveriene hans finner du både i Undercurrent og i Mandags Morgen-bloggen Etteretninger.