Teknologenes uutholdelige arroganse
Jeg innrømmer det gjerne. Jeg irriterer meg over teknologenes iboende arroganse.
Arroganse, sier du?
Ja, du kjenner den nok egentlig. Det er den som får datanerds til å tro at “de som får virus på PCen er dumme nok til å fortjene det”. Det er den som gjør at svært mange som utvikler datasystemer glemmer at de skal brukes av mennesker. Og det er det som gjør at maskinene er så mye vanskeligere å bruke enn de hadde behøvd å være.
Arrogansen kommer i to utgaver: Den første, i denne sammenheng mer uskyldige typen, er den usympatiske “jeg er bedre enn deg”-varianten. I alle sosiale relasjoner inngår en tautrekking om makt. Når vi besitter kunnskap som den annen part ikke kan skryte av, er det vanskelig ikke å bruke dette for alt det er verdt.
Men sånn vil det vel alltid være.
Joda. Det er den andre typen arroganse som er problemet, den som gjør at man “ikke kan fatte og begripe hvorfor andre ikke forstår dette”. Idet man behersker noe, blir man nemlig blind for hva som gjorde det komplisert i utgangspunktet.
Jeg forteller min kontakt i Chile om den omstendelige prosessen det er å ta sertifikat i Norge. “But driving is so easy, any retard can do it”, lyder det sjokkerte svaret. På samme måte er hardcore-tech-folket grunnleggende ute av stand til å ta inn over seg hvordan en “vanlig dødelig” tilnærmer seg en datamaskin. Derfor er systemene deres dømt til å mislykkes når de tas i bruk. Teknologer og oss andre er kanskje ikke på ulike planeter, men vi snakker ikke samme språk.
“Oss andre”, du… Er ikke du selv en av disse teknologene, kanskje?
Egentlig ikke. Jeg er samfunnsviter, mitt interessefelt er samspillet mellom menneskene og teknologien, min jobb er å oversette mellom språkene.
Og jeg som trodde at du jobbet i kiosk… Men i ytterste filosofiske konsekvens skulle vel dette bety at vi ikke kan stole på at noe av det vi sier til hverandre når fram, ettersom vi snakker ut fra hvert vårt språk og hver våre erfaringer?
Nå er jeg verken ytterst filosofisk eller konsekvent, så såpass langt skal jeg ikke dra det. Men ja, det er en viss fare for at det som synes glassklart under skriving, for leseren framstår som møkkete vann.
november 24th, 2005 at 21:20
[…] ng teknologi uib visualisering wikipedia åndsverk
« Teknologenes uutholdelige arroganse
Hva skal barnet hete?
Teknomedi […]
november 30th, 2005 at 14:17
Takk!! ;)
Snublet tilfeldig over din blogg via Raymond M Kristiansen`s blogg…og nyssgjerrig har jeg tittet og lest, til tross for at jeg er fersk og skriver totalt anderledes enn deg og han…jeg har tanker om LIVET ….lite informasjon på bloggen min gitt:)….
Likevel…jeg må si at å møte blogg verden er en delt opplevelse…
Det er flott at verktøyene ser enkle ut…slik at du faktisk HAR en blogg på fem minutter….
Det er også flott at det finnes slike som R M K som faktisk er behjelpelig og gjør alt han kan for at slike som meg skal forstå…men Hjelp!
Jeg Er faktisk smart…jeg er bare lite IT kyndig!
Men etter at jeg startet med dette har jeg følt meg mer dum enn jeg har gjort de siste årene til sammen.
Ikke bare setter jeg meg fast….men når jeg spør om hjelp forstår jeg ikke svarene jeg får. Jeg aner ikke hva de betyr eller hva de innebærer….
Igjen Raymond K har ettertrykkelig skrevet at det er viktig å spørre…men jeg tror nok at jeg har spurt min kvote og mer enn det…
Problemet er som du sier, at dette er så selvfølgelig for de som kan det at de overhodet ikke forstår problematikken.
De forklarer med ord som for “vanlig dødelige” er som gresk å regne.
Hadde jeg ikke hadd så stor skriveglede hadde jeg sluttet nesten før jeg begynte.
Jeg har måttet spørre om de mest grunnleggende ting (for dem) og måttet spørre OPP IGJEN de fleste svarene.
De fleste av oss liker ikke å føle oss dumme, da unngår vi heller problemet.
Dersom man ønsker at blogging skal bli tilgjengelig for mannen i gata, må det du skriver om taes på alvor.
Derfor….takk at du skriver om dette…det er faktisk veldig veldig sant!!
Susy
desember 1st, 2005 at 17:58
Hmm, de chilenske uttalelsene om at det er så utrolig LETT å kjøre bil bør vel tas med noen klyper hvitt materiale. Observerte selv en god del bulker i hennes bil samt et påkjørelse av parkert samme. I sakte fart, men likevel.
Forøvrig, om arrogante teknologer:
http://www.theonion.com/content/node/42823
desember 7th, 2005 at 14:23
Jeg må bare fortelle deg en søt historie om dette med teknologi og vanlige dødelige og hvordan det ikke bare er teknikere som ikke når frem.
jeg lar meg ofte fasinere av hvordan industrien som skal selge IT-relaterte tjenester føler et behov for å folkeliggjøre informasjonen i så stor grad at informasjonen kan forsvinne. Eller hva synes du om en artikler med teksten “Installer internett nå” og “Gratis internettinstallasjon”. Det er ikke veldig rart at mange tror at internett er en ting som man kan putte inn i maskinen, det presenteres jo slik fra leverandørenes side. Folk er ikke dumme, og det er mye bedre å introdusere begrepene som de er for deretter å sørge for at forståelsen følger, gode besrkivelser er viktig, og selvfølgelighet i faget i forhold til å tro at forkortelser og andre fremmedskummelord forklarer seg selv.
Tilbake til den søte historien: Jeg fikk et spørsmål av en bekjent som vet at jeg studere informasjonsvitenskap, og personen var ute etter et råd om bredbånd. Personen lurte på om det var lurt å bestille bredbånd nå, som det var så mange tilbud og det var så billig. Jeg sa at det er det sikkert, hvis du trenger bredbånd, (det er aldri god økonomi å bestille noe som man bare synes høres lurt ut uten å trenge det, det er allminnelig vanlig helt normal sunn fornuft for den som trenger å ha kontroll over inntekter og utgifter i sin husholdning) ihvertfall lurte jeg på om personen trengte bredbånd, skal du sende litt epost og sånn spør jeg, siden det kan være greit å finne ut hvilket behov man har også før man bestemmer hastighet på det eventuelle bredbåndet, men nei, personen skulle ikke sende epost, personen hadde ikke datamaskin, det skulle personen anskaffe senere – om ca tre år, antok personen.
Her har noe gått galt i formidlingen av hva bredbånd egentlig er – og ikke minst i hvordan man presenterer det som noe nødvendig, noe alle må ha, noe vi må ha alle sammen, uansett om vi egentlig trenger det (les: har datamaskin) eller ikke.