Nåja, miste– det var ikke mer enn et døgn jeg var bloggløs, et døgn som uansett neppe ville blitt belemret med poster fra denne kanten. Likevel er det ting (eller mer korrekt; en drøm) som tyder på at en akutt følelse av digital hjemløshet kan ha spredt seg som smør på tørt hvetebrød langt inn i sjelen. Symbolikken i denne drømmen var nemlig ikke til å ta feil av. Jeg skulle på besøk til “barndomshjemmet”, der jeg oppdaget at min far var i full gang med å rydde ut av gutterommet og kvitte seg med akebrett, blader og andre kjære eiendeler (som jeg vel egentlig aldri kan huske å ha sett før denne drømmen). “Tsju, du sønn, her har du ikke lenger noe hjem”.

Når så en kjent norsk blogger entret scenen, muligens for å hjelpe til med å bære ut uvurderlig memorabilia, ble symbolikken så overtydelig at jeg ikke riktig vet om jeg skal bli fornærmet eller pinlig berørt på (vegne av) underbevisstheten. Jeg vurderers altså ikke som skarpere enn at man må ty til et formspråk verdig en norsk 80-tallsfilm for å nå fram med budskapet. Vel, nå har jeg fått blogg igjen. I natt forventer jeg det sedvanlige røret under nattesøvnen, takk.

Innlegget ble postet 15 mai, 2005 klokken 15:45 og har følgende nøkkelord: blogging, identitet. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.