Skilt ved reisens slutt
Skilt ved fødselen – vel og merke en utdatert produksjonsmetode
Et av helgens nyord i aviskorpuset er skiltfotgjengermannen. Ordet stammer fra en artikkel i Adresseavisens flotte og nostalgiske På ville veier-serie (kan vi få dette i Bergen også, BT?), og det dreier seg selvfølgelig om den hatteglade herre som frekventerer norske fotgjengeroverganger. Nå er han imidlertid på vei ut av trafikklandskapet for godt. Vegvesenet ønsker å modernisere skiltjungelen og innføre kjønnsnøytrale former på figurene. Hvilket ikke faller i god jord hos alle.
For skilt er blant de små tingene i hverdagen som betyr noe for oss, selv om vi ikke er de særlig bevisst. Under barndommens besøk til Sverige var de gule veiskiltene et sikkert bidrag til “utenlandsfølelsen”. Og på samme måte synes nok utlendinger noen av våre skilt er eksotiske – den nevnte hattemannen er visst en kilde til humring for enkelte.
Interveven byr selvfølgelig på diverse ressurser om emnet:
- Trafikkskiltenes historie
- En samling søte skilt fra Øst-Europa
- Sammenligning av forskjellige lands veiskilt, der vi kan lære om hvordan barnas frisyrer varierer på verdensbasis, studere sirlig utregnet statistikkover antall steiner som er tegnet i de ulike “Fare for ras”-skiltene, og lese at den norske veiarbeideren har en kroppsholdning som er lite gunstig for ryggen.