Å la linken gjøre snakkingen
I dag ser vi på linker. Linker er fine og bør skilles ut med understrekning eller egen farge eller begge synes jeg. At linker til sider man tiligere har besøkt skilles ut med en egen farge er også noe jeg setter pris på. Dette forenkler navigasjonen og gir litt av den “romfølelsen” som er sårt tiltrengt på weben. Det jeg skulle fram til var imnidlertid en liten og relativt lite interessant anekdote om dårlig bruk av linking.
Jeg kom over en sommervikar-annonse på Spray. Om jeg har så “godt grep om det som skjer rundt…” meg ” …når det gjelder trender og ungdomsbildet generelt” er vel tvilsomt, men jeg har nok endel “kunnskaper om nettet”,
noe annet ville jo nesten vært litt urovekkende, så mye tid jeg tilbringer i dets (nettet altså) selskap/grep eller hva man nå vil kalle det. Nå er det såpass lenge siden jeg har blogget meg at jeg roter meg inn i lengre utgreininger uten å komme til poenget, merker jeg. Jeg tenkte ihvertfall at dette kanskje kunne være en jobberfaring mer hensiktsmessig i forhold til min utdanning enn den vanlige postvikar-stillingen min. Endelig. I hvertfall.
Det står i “annonsen” at spørsmål om stillingen kan rettes til en navngitt person via e-mail. I noe som kan minne om personlig rekord i personlig initiativ i forbindelse med jobbsøking sendte jeg en mail med et par spørsmål jeg hadde om ting som ikke gikk fram på den siden. Svaret jeg fikk? En link og ingenting annet. Til hvor, lurer du vel på. Her har du kastet bort verdifull tid på å lese dette innlegget, tid du kanskje kunne brukt til å skrive et brev til din ensomme onkel, til å pakke en sekk med gamle klær og gi til Fretex, til å lese en bok om situasjonen i Øst-Timor, hva vet jeg. Til hvor ledet denne linken som skulle være et så fremragende eksempel på dårlig bruk av linking? Tilbake til den samme annonsen selvfølgelig. Tihi. God jul i stua. Det blir nok Posten på meg i år igjen.