i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

En slags tråd fra forrige innlegg

Språkråd-leder Sylfest Lomheims omtalte kronikk ble skrevet i anledning den nye utgaven av Store Norske leksikon. Han snakker om at dette internettet ikke er til å stole på, man må ty til et realt leksikon for sikker kunnskap. danah boyd er (i motsetning til Lomheim) en autoritet når det gjelder nettet, men hun er inne på noe av det samme i sin skepsis til Wikipedia: Siden hvem som helst kan skrive der, også de som ikke har peiling, hvordan skal man kunne stole på det?

Det er snodig dette med det autoritet, kunnskap, leksika, det frie ord. Jeg vokste opp med en idé om at leksikonet representerte selve fasiten på alt som var verdt å vite noe om innen den menneskelige tilværelse. Det som sto der var ikke skrevet av noen, det bare var. Dette gjaldt imidlertid ikke når jeg benket meg med et glass tyggegummi (ja de hadde visst det den gangen) og den tidsriktig radikale familiens utgave av Pax Leksikon. Det gikk tydelig nok fram at dette var en opprørsk filtrert virkelighet.

Hvilket bringer oss til nåtiden og den senere tids Wikipedia-debatt. Som Pax, byr Wikipedia på en bevissthet om at det som står faktisk er forfattet av noen, kanskje til og med noen med en agenda (apropos agenda: Ja, jeg beundrer Wikipediaprosjektet). En erkjennelse er nær, av at virkeligheten ikke lenger kan fås på boks. Ikke tyggis på glass heller forresten – hva har det blitt av verden… Uansett, det er mennesker som oss på den andre siden, feilbarlige sådanne, og ingen, verken blant de eller oss har full oversikt over alt. Det er på en måte som om Wikipedia framstår mer ærlig- den delen av virkeligheten det ikke er noen klar fasit på strides både lærd og ulærd om å definere.

“Hovedfagsstudent”, står det i margen her, og selv om denne statusen beviselig ikke betyr stort i akkurat dette tilfellet, er det godt mulig at denne infoen representerer et forsøk på å gi innholdet en aura av autoritet fra min side. Det gjelder å karre til seg. Vi bedømmer hverandres troverdighet etter bakgrunn og status, og selv om det medfører mye urettferdighet er vi nødt til å skue hunden på hårene for å fungere som sosiale vesener. Mennesker har komplekse behov, og artens eksistens er basert på en tillit til at andre kan hjelpe oss med de tingene vi ikke selv behersker. Nesten litt rørende hvordan vi legger våre liv i en flykapteins stødige hender, hiver i oss deilig kjøtt sirlig avlet kappet og dandert av slakteren, eller går til legen og stoler på hennes evner til å bedømme vår noe skrantende tilstand, og i det tilfellet håper vi forresten at hun for all del unngår å slå opp i Wikipedia når diagnosen skal stilles. Så er det ikke greit å kvalitetssikre informasjon ved å kun la ekspertene få uttale seg? Sånn som det var før i tiden?

Som nevnt (litt for ofte nå) strides også de lærde. Det er ikke gitt at en profesjon har monopol på kunnskap innen sitt felt, samme fenomen kan belyses med ulike tilnærminger. De fleste vil si at helse bør overlates leger og sykepleiere, men tilhengere av alternativ medisin og annet fiksfakseri er gjerne ueinge. Kunnskap er makt, og ikke alle eksperter er overbegeistret når ekspertisen gjøres offentlig tilgjengelig og andre kan tre inn på deres arena. Det er også nok av eksempler på at eksperter og f.eks marginaliserte grupper kan ha ulike interesser. Fint da, at også de som ikke har formell status som bedreviter skal ha sjansen til å få gjort sitt syn til kjenne. Demokrati, må vite. Lomheim får uttale seg om til om internett, vi andre får påpeke at han ikke har peiling.

Det er nok også sånn at den som er mest interessert, og dermed har best forutsetninger for å vite mest, gjerne vil anstrenge seg ekstra for å få si noe om det (at det ikke er tilfeldig hvem av oss som i utgangspunktet utvikler interesse for hva, får være et annet kapittel). Mange av oss liker å uttale oss om ting vi ikke har grei på (ahem), men det er nok lite sannsynligh at Lomheim i kveld vil logge seg på Wikipedia og redigere artikkelen om internett. Og dersom han gjør det, kan vi være sikre på at noen som vet bedre vil gå inn og rette i ettertid. Her ligner Wikipedia et vanlig leksikon- innholdet beveger seg kanskje sakte men usikkert mot et slags minste felles multiplum det er mulig å enes om. Man kan publisere obskure virkelighetsoppfatninger, men det spørs hvor lenge de får ligge ute.

På tide å komme til det som var utganspunktet for denne posten. Lomdals bok Ordomord pryder for tiden nattbordet. Under lesningen i går kveld(*) merket jeg at jeg både her og der var uenig med forfatteren. Vanligvis et godt tegn, jo mer vi vet om noe, desto oftere tillater vi oss å være uenige med de de som kan enda mer. Men kan hende lå andre motiver bak denne gryende indre kveruleringen. Kanskje har denne ene og ulykksalige Dagblad-kronikken fordervet mitt forhold til språkrådslederen og hans faglige autoritet. Kanskje har dystre og dvelende sider av meg av sluttet, om enn noe urettferdig, fra demonstrasjonen av slurvete omgang med viten innen et domene (internett) til et annet (språk). Så forrædersk kan man altså være. Kanskje.

* Litt lemfeldig med fakta må man få lov til å være; dette er egentlig mange kvelder siden nå. Et betimelig hint fra oven om at innlegget var for langt slo ned i form av et lyn som gjorde kål på den opprinnelige posten og det tok sin tid å få summet seg til å skrive på nytt. Og noe nattbord har jeg ikke.

3 kommentarer til “En slags tråd fra forrige innlegg”

  1. Håkon Says:

    Man kan mene mye om Wikipedia, men beundring?

    Wikipedia er en dugnad det står respekt av, men hva skal hindre at det kun blir et monument over en kunnskap flertallet er omforenet om? Et verdensbilde der ikke bare faktafeil er luket ut, men også det som flertallet mener er kontroversielt.

    For å sette det på spissen (og kanskje provosere fram en frisk debatt): Er Wikipedia en middelmådig idéverden der galt og genialt får samme samme behandling? Er det et skinndemokrati uten kontrollmekanismer som fanger opp manipulasjon?

  2. i1277 Says:

    Å ikke beundre Wikipedia burde da være mer egnet til å heve øyenbryn enn det omvendte. Prosjektet er et monument over hva mennesker kan få til sammen, bare ting legges litt til rette, dugnad i grandios skala. For en som i unge og naive dager solgte Gateavisa er dette med at alle kan bidra, flat struktur, frivillighet og nettverksorganisering flotte greier.

    Men før jeg lar meg rive med og stemmer i teksten til “Sammen for Livet”: Ikke minst er det nyttig. Ikke nødvendigvis som endestasjon for ulike frågors, men som utgangspunkt for videre fordypning. Om tradisjonelle leksika også var hypertekstuelle gjør nettleksikonet (selvfølgelig) det å følge tråder enklere, og måten Wikipedia integrerer både interne og eksterne pekere innbyr i enda større grad til denne videre ferden.

    Skal ikke uttale meg for mye om det utgjør en “middelmådig idéverden” osv. men i tilfelle gjenspeiler det vel bare samfunnsholdningen ellers?

    Som nevnt innbyr selve formatet til kildekritikk. Den mer engasjerte stilen gir følelsen av at det er noen som forteller oss noe, leirbålet dukker visst opp på uventede steder i denne globale landsbyen. Det å forstå at ting kan være manipulert er noe unge nettbrukere må lære seg så fort som mulig uansett. Og kontrollmekanismer har Wikipedia, både i form av vaktbikjer og statutter.

  3. Håkon Says:

    Tja, beundring er et relativt sterkt uttrykk i min ordbok. Hva gjelder dugnadsarbeid på nettet har jeg lang erfaring fra Open Directory Project som har vurdert, klassifisert og registrert et betydelig antall nettsteder og hypertekster. Jeg har også bidratt nok til forskjellige deler av Wikipedia til å få tilstrekkelig innsikt i hvordan dette miljøet fungerer.

    Basert på erfaringer fra Open Directory vil jeg påstå at Wikipedia sannsynligvis har de største utfordringene foran seg.

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.