Digital uro
Innlegget ble postet 0, March 22nd, 2005 klokken 2:28 pm og har følgende nøkkelord: moderne tilværelse, internett. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.
March 22nd, 2005 at 7:12 pm
Hei i1277. Tankevekkende og god postering.
Mener å huske å ha lest et sted at det i stedet for “multitasking” kanskje heller burde hete “packetswitching”. Grunnen er at vi egentlig ikke gjør så mange bevisste ting på en gang, men at vi hele tiden hopper fra det ene til det andre i stadig kortere intervaller. Hva tror du om det?
Det finnes til og med en diagnose på dette som Ukebrevet Mandag Morgen har skrevet om: Attention Deficit Trait. En amerikansk psykiater skrev i februarutgaven av Harvard Business Review at han etter flere års praksis hadde begynt å se kunnskapsarbeidere med tilsvarende symptomer som hyperaktive barn, til tross for at kunnskapsarbeiderne ikke hadde noen av de genetiske eller fysiologiske trekkene som hører med. Teorien hans er at teknologien frembringer disse symptomene hos ellers friske mennesker.
Jeg er i likhet med deg en ivrig tilhenger av nettet og dets muligheter, men jeg må innrømme at jeg i det siste har “våknet” langt inne i en eller annen hypertekst-tråd og spurt meg selv hva i himmelens navn jeg holder på med og hvorfor. Det verste er at jeg ikke alltid kommer på hvorfor jeg havnet der jeg havnet heller.
I slike stunder passer det fint å ta seg en kopp kaffe.
April 3rd, 2005 at 8:21 pm
Min kommentar til din glimrende artikkel får være at jeg har vært på seiltur siden torsdag, vi har hentet og seilt hjem en båt fra Danmark. Mange nautiske mil fra land, når jeg så vidt har hatt dekning, har jeg sittet på mobilen og sjekket bloggen min, lest epost osv…
Når jeg tenker etter opplever jeg Internett (med avarter) nærmest som en rus. -Og jeg er avhengig…
April 10th, 2005 at 12:56 pm
Jeg setter pris på kommentarer her på bloggen, selv om det kanskje ikke ser sånn ut når det går nesten tre uker før jeg får svart, av og til får jeg bloggen opp i halsen og tar en pause. Men nå er vi på gang igjen og bot og bedring loves.
Som en prosessor deler opp tiden til å utføre ulike oppgaver er det vel sånn at oppmerksomheten vår kjapt bytter fokus og at vi rent teknisk bare gjør én ting av gangen. Sånn føles det i hvert fall når jeg for tiden gjør et (foreløpig fåfengt) forsøk på å lære å kjøre. Det er begrenset hvor mange tanker vi kan ha i hodet på en gang, praktisk da og bytte litt. I instant messaging-samtaler med folk jeg snakker ofte med pleier vi ofte å ha flere separate “tråder” gående i dialogen. Jeg har merket meg at dette ikke lar seg gjøre når jeg prater med “ferske” IM-brukere. En treningssak altså, men kanskje er det (som Weinberger antyder i sitatet jeg skal redigere inn i posten) en tankemåte som egentlig passer oss.
Angående den diagnosen så kan det være noe i det, men jeg får inntrykk av at den er mer knyttet opp mot businessverdenen, der aktivitetsmønster og stressnivå også har sammenheng med strenge ytre krav. Her i huset er det ingen ytre krav, ikke mange indre heller faktisk, noe som er nødt til å endre seg ganske snart skal man få ting gjort.
Og avhengighet? Der er vi flere…