“Årets beste?”
Det nærmer seg den tiden av året da gud og ikke minst hvermann skal presentere sine lister og oppsummeringer. Her skal ett års produksjon av pop, film og litteratur under lupen for så å dissekeres, vurderes og ikke minst rangeres. En bok, et kunstverk, et stykke kjøtt, det er i grunnen samme sak. Kunst og sport likeså.
I så måte har denne bloggen har vært en kjærkommen frisone. Et pusterom i en gjennomkommersialisert mediehverdag. En oase i konkurransekulturens ørken. Et hvilehjem for de få av oss som ikke lider av vår tids store epidemi: Sammenligningssyken.
For det å skulle rangere gode plater absolutt er galskap. Og å tro at man kan få oversikt over et år på et år? Forrykt og hodeløst arrogant. Så terningkast, lister og oppsummeringer kan du ha for meg. Prestasjonsfetisjen din får du dyrke et annet sted.
Eller, ehh… vent nå litt. Ifølge Marve er det nemlig på tide å gjøre opp status for musikkåret 2005, og selvfølgelig slenger vi oss på. Det er nemlig liten tvil om hva som er de tre beste platene fra i år:
Silver Screen – The greatest story never told
Denne fantastiske perlen gjør seg like godt på fest som dagen derpå. Oppstemt og melankolsk på en gang, akkurat som vi liker det. Klingende gitarer sender oss tilbake til god gammel Cocteau Twins, fjern vokal til shoegaze-dagene. Bedre komplimenter er det vanskelig for en plate å få.
Sukkersøt smaksprøve: All i Have
Kjennere av Sigur Ros vil ikke bli overrasket. Lange atmosfæriske sanger med svevende vokal på høyoktav. Denne gang er de mer direkte enn tidligere, kanskje er det nøkkelen til at de har laget sitt beste album hittil.
Deilig dunderdrops: Svo Hljótt
Mange mener at Sverige er verdens fremste leverandør av pop, og målt i forhold til innbyggertallet så er de utilvomt det. Hvert år dukker det opp en armada med nye flotte band, og i år er Sambassadeur den flotteste fullriggeren av dem alle. Intrikate og elegante popmelodier, søvnig vokal og deilig produksjon gjør dette til et absolutt måste.
Vidunderlig stikkpille: Between the Lines
Også følgende utgivelser får stjerner i margen:
Pale sunday – Summertime? (Brasils fineste?), Pernice Brothers – Discover a Lovelier You, Bright Eyes – I’m Wide Awake, it’s Morning (flott video her), Antony and the Johnsons – I am a Bird Now, Architecture in Helsinki – In Case We Die, Don Lennon – Routine (herlig type), Ultrasport – Nothing Can Go Wrong , Dorotea – We’ve Had Enough Pt 2 (flott cover på superkort plate), Milky Wimpshake – Popshaped (Milky skuffer aldri), South Ambulance – South Ambulance (euforisk svenskpop), Geoff Berner – Whiskey Rabbi (frenetisk klezmerpunk). Takk for i år.