i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Syn oss heller åkeren din


“Takk for at du viste meg denne musikken”, fikk jeg høre. Innvendig snublet jeg i den tilsynelatende paradoksale bruken av å vise, men egentlig er den svært presis. For som sosiale vesener drives vi av en evig trang til å dele opplevelser med andre. Vi viser hverandre idéer, konsepter, historier. Musikk, websider og bilder. Vi ønsker å være en del av verden, og har altså den snodige egenskapen at vi knytter oss til ting som egentlig er utenfor oss selv. Sånn har det seg at vi jubler for mål vi ikke selv har scoret, og sier vår om musikk vi verken har laget eller spilt inn.

Men hvor mye av visningen dreier seg om det vi peker på, og hvor mye handler om oss selv? Skeptikere vil hevde at det utelukkende er snakk om narsissisme, en ekshibisjonisme i projisert form. Er for eksempel hele dette innlegget underbevissthetens kalkulerte forsøk som å vise seg som reflekterende og lur? (Neppe, for selv den sløveste underbevissthet bør vel innse at det snarere framstår som et nerdete forsøk på å skrape i filosofiens grunneste brakkvann…) Selv liker jeg å tro at visningen ikke bare er en del av selvpresentasjonen, men at det også kan være snakk om et genuint ønske om å dele noe med andre.

For å få en avslutning på denne digresjonen av et innlegg bør jeg vel nesten vise noe selv?

Visning I

For eksempel et bilde fra byen. På steder der folk ferdes er det gjerne så mange som har så mye de skulle ha sagt (eller vist) at det oppstår en durabelig kamp om oppmerksomhet. Innestemmen kan man bare glemme. Det følgende er et busskur i Bergen sentrum – er det ikke flott at byen vår er så reklamefri? Fargene er fjernet av hensyn til leseren.

Visning II

Rock har aldri vært mitt domene. Jeg trekker på skuldrene av Dumdum Boys, jeg humrer overbværende av Guns N’ Roses og jeg gjesper over Rolling Stones-materiale fra senere enn 60-tallet. Nei, her er det den langt mer sofistikerte sjangeren pop som gjelder, og da helst pop av den sorten som drar veksler på like deler eufori og melankoli.

Hils på Amelia Fletcher, doktor i økonomi og leverandør av nevnte type pop gjennom en årrekke, først og fremst gjennom fantastiske Talulah Gosh og Heavenly.

Videoen til Our Love is Heavenly i Real-format

3 kommentarer til “Syn oss heller åkeren din”

  1. Linn Says:

    Jeg tenker av og til på dette. Jeg vet jo selv at jeg begynte å blogge fordi jeg fant så utrolig mange snodige gøye ting som jeg ville så gjerne dele med likesinnede. Det endte vel med en hel haug med felles mail til folk som brydde seg mindre. Men hvis jeg bare kunne ha et forum å brøle ut all denne fantastiske informasjonen jeg fant og mine meninger! Hva annet kunne jeg gjøre enn å blogge? Nå kan jeg faktisk befinne meg i sosiale selskap uten å være…tja…hva er ordet? Selvopptatt? Mine meninger og min ‘verden’ blir liksom tilsidesatt. Jeg har allerede liret av meg alt som jeg er lidenskaplig opptatt av. Og da har jeg tid , krefter og tålmodighet til å høre på andres fascinerende historier. Det er faktisk ikke ofte jeg møter på mennesker som har tålmodighet og interesse for å høre på meg lire av meg den informasjon og de tankene jeg har hatt i løpet av en dag. Narsissisme? Nei. Syns ikke det! Det handler vel mer om å dele det du ser, opplever, hører og tenker til de som faktisk VIL motta slik informasjon. Og jeg mener oppriktig at vi bruker denne ‘redskapen’ til å dele, ikke for å ‘briefe’ om hva vi vet og hva vi kan! Men så klart…når man oppdager at man har lesere blir det ofte en kamp om hvem som fant hva først. Men det er en bagatell i mine øyner. Dessuten, hva er informasjon hvis du ikke kan dele det med andre? Jeg blir faktisk oppriktig fornermet hvis noen sitter på informasjon som jeg kunne hatt interesse av, men valgte å ikke dele det med meg! Syns det er vidunderlig å ha tilgang til menneskers tanker og syn! Det er en fryd av en jungel!!

  2. Marion Says:

    Hvordan har du laget nøkkelordsarkivet ditt? Kan jeg få kopiere det?

  3. i1277 Says:

    Det er laget ved hjelp av et tillegg som er spesifikt for WordPress, så der kan jeg ikke hjelpe deg, dessverre.

    Jeg kjenner ikke systemet ditt så godt, men det later til at stikkordene der i utgangspunktet knyttes til alle blogg.no-bloggene og ikke hver enkelt. Det burde være mulig å manipulere på dette, kanskje R. Kristiansen kan hjelpe?

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.