Et par av medlemmene i Fagutvalget uttrykker skuffelse og irritasjon i forbindelse med Studvests kritikk av fagkritisk dag. Og jeg har forståelse for at det er kjipt å bli møtt med hets når man med de beste hensikter har stått på for å snekre sammen et program.

Men når den første skuffelsen har lagt seg bør de kanskje vurdere om Studvest-journalisten har et aldri så lite poeng? Jeg gjør et forsøk på å forklare hvorfor.

De som engang har studert ved Infomedia og likevel har klart å kjempe seg ut i arbeidslivet er forbilder for oss som fremdeles er stuck her, og vi vil mer enn gjerne høre deres beretninger fra verden der ute. Vi er heller ikke fremmed for debatt om nye lover som berører oss som forbrukere av popmusikk. Så langt, så vel, dette er velkomne innslag i en fagkritisk dag. Men helst bør dette komme som et tillegg til, og ikke i stedet for en fagkritisk del.

Åpen refleksjon og dialog rundt faget er dessverre en knapp ressurs. Utover hvisking og tisking i korridorene har vi ikke noen skikkelig arena for samtale rundt fag og institutt. Det vil si, vi har to institusjoner som er ment å fungere som møteplass for institutt og studenter: Fagutvalget og Fagkritisk dag. Når den sistnevnte ikke brukes til fagkritikk har vi bare én.

Så hva er det som er så viktig at vi absolutt må plage studenter og ansatte med å ta det opp? Tja. Akkurat hva som tas opp er ikke det viktige, poenget er at de som studerer her har meninger og ting de lurer på og at de trenger måter å få kommunisert dette. Siden vi likevel er i gang kan jeg jo nevne noen eksempler på ting som kunne vært tatt opp:

• Sammenslåingen av mediavitenskap og informasjonsvitenskap ett år etter. Hvordan har det fungert? Ser vi praktiske konsekvenser utover studentenes irritasjon over over all eposten man mottar fra den “andre” leiren? På hvilken måte har man klart å skape ett nytt rom og miljø for forskning i krysningspunktet mellom de to fagene? Hvordan er de videre planene, eksisterer det i det hele tatt langsiktige strategier og visjoner?
• Henger informasjonsvitenskap-delen av faget med i tiden? Man er flinke på database og AI, men hva med internett og nye medier, skal vi overlate dette til Intermedia, sosiologi og humanistisk informatikk?
• Muligheten for å etablere tydeligere interessemiljøer. På laveregrads-nivå er det få som aner hva som venter “lengre opp”. Sånn var det i hvert fall i min tid (som innrømmelsvis er passert for lenge siden). Hvordan legge til rette for tidligere og tydligere kommunisere hva dette faget dreier seg om, hva kan gjøres for at studenter tidligere knyttes opp mot miljøer der de kan utvikle sine interesser? Det er nok av de som velger oppgave på måfå og sier at “jeg har ikke noen spesiell interesse” eller “jeg kom ikke på noe annet”. Uproblematisk, mener noen. En smule uheldig, mener jeg.

  Noen stikkord for å gjøre faget tydeligere kan være å bli flinkere til å tilgjengeliggjøre tidligere oppgaver og forskning gjort på instituttet, samt å la de vitenskapelig ansatte presentere interesseområdene sine. Gode arenaer er mangelvare, det ble riktignok satt opp et forum i Studentportalen, men det var det ingen som brukte. Hvorvidt det skyldes manglende interesse eller det faktum at Studentportalen er bedre egnet til å gjemme bort enn å tilgjengeliggjøre informasjon forblir uvisst.

• Hva gjør vi med SV-kompleksene og den manglende faglige selvtillit i forhold til arbeidslivet mange på informasjonsvitenskap sliter med ? Har vi egentlig lært noe her, tenker vi i skrekk når de ser de rare og ukjente teknologiene stillingsutlysningene krever at vi behersker til fingerspissene. Vi kan litt om mye, men ikke mye om lite. Det er flere her oppe som sitter oppe på nettene i et desperat forsøk på å tilegne seg praktiske ferdigheter. Nå er det (som tidligere nevnt) ikke noe i veien med at det fokuseres på teori framfor praksis, men hvorfor ikke legge til rette for at man kan få med seg en dose av sistnevnte også? Vi har folk som er gode på nettverk, vi har folk som er gode på programmering, vi har folk som er gode på Linux. Hvorfor ikke utnytte den ressursen som studentene våre utgjør for eksempel ved å arrangere frivillige seminar og workshops?

Vi avslutter her før det går fullstendig over styr. Kanskje er dette dårlige og ugjennomførbare idéer. Det kan for eksempel hende at det ikke er noen som har tid og/eller interesse nok til å delta på kurs utenom det obligatoriske, og kanskje hører installfester og workshops hjemme andre steder enn på universitetet. For alt jeg vet mener flertallet her at alt er i skjønneste orden på instituttet.

Men – og dette er poenget – det vil vi ikke kunne finne ut av så lenge vi ikke har skikkelige møteplasser. Som Fagkritisk dag.

Innlegget ble postet 17 mars, 2005 klokken 13:10 og har følgende nøkkelord: infomedia. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.