Tid for språk
Litt stussing rundt det finske språket følger under.
Jeg har stusset over et pussig fenomen i det siste. Det er ting som kan tyde på at folk som har finsk som morsmål har problemer med å uttale “dsj”-lyden i det engelske språket, for eksempel “just” (lingvistikk og fonetikk er ikke mine fag, så eventuelle lesere med gode kunnskaper derfra må bære over med mine lite vitenskapelige fonetiske forklaringer). De uttaler det “zztzzust”, uten denne dsj-aktige lyden. Jeg finner dette en smule pussig ettersom vi her i Norge stort sett klarer å uttale denne lyden tålig bra. Det er ikke for å være eplekjekk, finnene har sikkert i sitt finsk-ugriske språk lyder jeg ikke engang kan drømme om at eksisterer, sikkert i kombinasjoner som ville slått krøll på enhver norsk tunge. Men jeg kan ikke se noen grunn til at vi skal være så mye bedre skolert i den lyden her til lands, det eneste ordet med noenlunde samme lyd jeg kan komme på som vi bruker er “Djengis” og det er vel strengt tatt ikke norsk på noen måte.
Bruk av oversettelsestjenesten freedict.com avslører at det finskeordet for “just”, eller “bare”, ikke er bare bare. Det vil si, de har flere ord, men et av de er “oikeudenmukainen”. Oikeudenmukainen! Det kan de si, men “just” blir for vanskelig? Det er en rar verden.
(Oppdatering: Videre undersøkelser har avslørt at det hele er mindre ironisk enn først antatt. “Oikeudenmukainen” er riktignok finsk for “just”, men det er “just” som i “rettferdig” og ikke som i “bare”)