Opp som en løve…
Søndag kom tryllemannen David Blaine ut av glassboksen ved den ene enden av Tower Bridge der har han hengt i 44 dager. Der oppe har han sikkert bedrevet tilnærmelsesvis like mye slendrian som jeg selv har innenfor det samme tidsrom. Underveis har norske medier rapportert om folk som har forsøkt å sabotere prosjektet, kaste gjenstander mot boksen i tillegg til andre former for “negativ oppmerksomhet” (min store helt er personen som førte en hamburger opp til boksen, ved hjelp av et fjernstyrt helikopter).
Underveis har vi kunnet lese om dette i norske webaviser. Sist søndag hadde BT, som den første norske avisen (som jeg har fått med meg hvertfall)en sak der journalisten går lenger enn å oversette internasjonale nyhetsmeldinger. Managmentet til Blaine lot seg overraske over den negative responsen fra britene, noe lignende hadde de ikke opplev i USA under hans andre prosjekter. Søk på David Blaine i Guardian, og du finner mange små og store referanser til prosjektet. Nesten alle er i en spottende tone. Engelskmenn jeg har hørt med synes at han er en dust og noen påstår at selv Sir Paul skal ha ytret mindre flatterende four-letter words om magikeren.
Et trekk fra den norske Big Brother-debatten (fra et par år siden) var at alle kritikerne prøvde å få fram hvor fryktelig kjedelig dette var. Om engelskmennene følge rnorsk mediedebatt med argusøyne skal være usagt, men ordet “boring” går igjen i mange av de engelske kommentarene, men dette er nok snarere et retorisk grep enn en treffende beskrivelse av hva det egentlig er som provoserer.
Så hva er det egentlig? Åpenbart er det folk som reagerer på det smakløse i å gjøre tanketom underholdning av noe så alvorlig som sult. Og atpåtil håve inn mange millioner av kroner på prosjektet, uten å gi noe til veldedighet. Men jeg tror det er noe annet som spiller inn, det er noe med hvordan briter er mindre “wide-eyed” og mer kyniske overfor “show-offs” av denne typen. En som poster i Innlegget ble postet 21 oktober, 2003 klokken 02:28 og har følgende nøkkelord: humbug, samfunn. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.