Jarle Dahl Bergersen gjør for tiden en god jobb med å belyse problematikken med norsk spam. I en kommentar til en av postene får vi se en norsk spammer svare for seg. The Register har på sin side et helt intervju med en bloggspammer.

Felles for de to spammerne er at de snakker om behovet for informasjonen de tilbyr gjennom virksomheten sin. De er nærmest reddende engler- folk vil jo ha porno, piller og poker.

Joda, men det at man ønsker noe i én sammenheng har vel aldri betydd at man vil ha det i alle mulige andre sammenhenger også. Uten at jeg kjenner så godt til kirkeliv, vil jeg tro at de færreste av dem som pleier å henge i kirker ønsker å få servert frekk porrfilm, herlig kjemisk stimuli og et godt pokerlag under gudstjenesten. Og enn så glad jeg er i øl, jeg vil ikke ha det gjennom kjøkkenkranen (hm, kanskje litt i helgene hadde gått an).

Vi lar ikke teskjeen hvile helt ennå. Resonnementer som går på informasjonsbehov, at blogger er åpne ytringsplasser osv. er basert på det jeg vil tro er en påtatt misoppfatning av hva en blogg er. En blogg er ingen offentlig oppslagstavle. Når man kommenterer inngår man en kontrakt med bloggverten, der sistnevnte setter premissene. Vanlig bloggkonvensjon tilsier at en kommentar skal være relevant på minst én av tre måter: Den skal fungere som møtepunkt mellom leser og bloggpostens innhold, møtepunkt mellom leser og bloggvert (evt. bloggens innhold generelt), eller et møtepunkt mellom ulike lesere som kommenterer.

Dette vet selvfølgelig spammerne like godt som alle andre. Så hvorfor ikke kutte ut pseudomoralsk rettferdigjøring av egen virksomhet og heller bare innrømme at spammens berettigelse er penger og penger alene. Grådighet er da en ærlig sak, det.

Innlegget ble postet 23 februar, 2005 klokken 13:40 og har følgende nøkkelord: internett, spam. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.