For en tid siden ga jeg bloggens kategorier på båten, og introduserte i stedet nøkkelord. Men hvorfor kaller jeg dem nøkkelord og ikke tagger?

• Det er en god regel å bruke eksisterende og helst norske begrep der slike allerede finnes. Det er for eksempel en uting å forvirre uskyldige lesere med underlige ord som trackback og tilbaketråkk når man egentlig mener referanse. (Og jada, jeg bryter denne regelen i ett sett…)
• Jeg ble ikke helt enig med meg selv om dette faktisk var tagger, altså i betydningen flatstrukturerte nøkkelord. Det er jo egentlig snakk om en porting (host) av det gamle kategorisystemet.
• Det er bare jeg som har skrivetilgang – dette er ikke sosialt “fremforhandlede” tagger, sånn som f.eks del.icio.us sine er. Christina Wodtke sier det glimrende i en kommentar til et innlegg om tagging av WordPressblogger:

I’d argue what makes tags tags is the openness of the author (owner of the wall) to allow readers (graffiti artists) to add their own tags to a given piece of content (the wall). Like with graffiti, you open yourself up to crap as well as art. But the real power of tags comes forward there, because how the end users see the content gets reflected in the way it is described in the tags, improving SEO, etc etc.

Videre…

I’m kinda depressed with folks using tags as keywords and throwing away value.

Og hun legger til et like sant poeng:

…also, by using them as primary navigation as you are, you tend to reduce the number of tags for scanning purposes, which also restricts their true value.

Innlegget ble postet 31 oktober, 2005 klokken 14:14 og har følgende nøkkelord: organisering, språk, tagging. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.