Nordmannen er i grunnen ikke så forskjellig. Enten hun er konservativ eller sosialdemokrat er mange av verdiene og målene de samme. Desentralisering (TV2 i Bergen eller ikke), likestilling (kjønnsfordeling i regjeringer og styrer), mangfold og “varme” (koselige småbutikker og kaféer i stedet for kjedelige kjeder) – de fleste later til å være enig i at dette er flotte saker.

Det vi er uenige om er hva som skal til for å nå disse målene. Der venstresidens vidunderkur er kvoteringer og reguleringer, satser høyresiden på at markedets usynlige hånd på magisk vis skal lede oss til drømmesamfunnet.

Nå skulle ikke dette handle om politikk, men om Infomedia, og mitt skarve initiativ angående å etablere en fagpublikasjon. De aller fleste her oppe vil nok være enige om at denne typen nettsted er noe vi trenger. Både av grunner jeg tidligere har nevnt, og fordi det er viktig å profilere instituttet utad – i forhold til næringsliv/mulige framtidige arbeidsgivere, såvel som i forhold til potensielle framtidige studenter.

Hva skal så til for å få til dette – privat initiativ eller “statlig styring”?

Det er det ikke godt å svare på, men mitt free enterprise-eksperiment ble i alle fall en fiasko, dessverre. Jeg har nemlig sett meg nødt til å gi opp prosjektet. Både fordi det har vist seg å ta mye mer tid enn forventet, og fordi det har vært vanskelig å rekruttere et tilstrekkelig antall skribenter.

Uten at jeg skal legge skylda over på studentene våre – når sant skal sies har jeg jo bare vært i kontakt med et fåtall av dem. Nøkkelen til havariet er sannsynligvis snarere å finne i mine labre evner som gründer og koordinator. Smører jeg litt tjukt på er jeg en “ideolog” og “visjonær”, ikke “leder” eller “eksekutør”. Jeg gir meg imidlertid ikke helt før jeg har fått spent ballen over til instituttet:

Blomsterenga er ledelsens ord for den himmelske beitemark som forhåpentligvis skal vokse fram mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap. Og den ultimate blomstereng-applikasjon må jo være et prosjekt der kurs fra begge sider samarbeider: Infostudentene designer og lager system, journaliststudentene (og gjerne TV-produksjonsstudentene) produserer innhold. Infostudentene får endelig prakis med en ekte case, journalistene får hands-on erfaring med sitt yrke. Så gjenstår det å se hvor fruktbar grobunnen er.

Innlegget ble postet 8 november, 2005 klokken 20:22 og har følgende nøkkelord: fagmiljø, infomedia, nettpublikasjon. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.