i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Bloggfiksjon

Bloggfiksjon er en interessant sjanger, spesielt den typen fiksjonsblogger som utgir seg for å være “sanne”, og dermed til forveksling ligner helt vanlige blogger. “Bloggeren” dukker gjerne opp fra “intet” (men har likevel kunnskap nok til å pinge Bloggarkivet og Bloggrevyen fra dag én), presenterer gjerne en interessant bakgrunn og følger senere opp med en utvikling som er akkurat dramatisk eller interessant nok til å holde på leserne. Leserne bidrar selv til å drive historien videre ved hjelp av sine kommentarer og innspill. Et stykke interaktiv digital realitysåpe altså, bare at vi ikke vet at den er fiktiv. Men vi finner det gjerne ut før eller senere, for å framstå som troverdig bak en fremmed maske er vanskelig over tid.

Så hvordan reagerer vi når vi finner ut at historien bak og innholdet i en blogg bare er fiksjon? For eksempel dersom en smule forensic linguistics og sammenligning av oppsett gjør at vi finner ut at det som framstår som to ulike bloggere, egentlig er samme person?

“Spiller vi med”, eller gir vi etter for fristelsen til å avsløre? Vi vet lite om vedkommendes motivasjon: Om det handler om lyst til å føre folk bak lyset, et genuint fortellerbehov, et eksperiment med folks reaksjoner eller et skoleprosjekt. Hvem er vi til å “ødelegge” dette? Samtidig som det morsomste med lureri jo nettopp er avsløringens øyeblikk. Og selv om fenomenet er fascinerende er det potensielt problematisk når noen gjør seg interessant i kraft av en bakgrunn de overhodet ikke har. Det er vel ikke lenge til kurs i nettkommunikasjon gir følgende oppgave til studentene: “Lag en Wikipedia-artikkel om et sted, en ting, eller en person som ikke eksisterer “.

(Etter en aldri så liten etisk bordtenniskamp med meg selv fant jeg altså ut at det er best å overlate til den som har interesse av slikt å finne ut hvilke blogger det er snakk om.)

24 kommentarer til “Bloggfiksjon”

  1. Leni Says:

    Interessant artikkel. Jeg tror kanskje behovet for å avsløre lureriet skyldes at noen av de fiktive bloggene jeg vet om tar opp til dels moralsk forargende temaer, feks utroskap eller prositusjon. De opplever ganske stor publisitet i bloggsammenheng og provoserer folk til masse snakk og kommentering. Samtidig har leseren en halvveis følelse av å bli lurt…

    De fiktive bloggene jeg har sett har vært relativt dårlig skrevet, hadde vært morsomt å lese en som hadde litterær verdi.

    :)

  2. i1277 Says:

    Ja “kontroversielle” historier selger godt, uavhengig av kvaliteten på skrivingen. Bloggen det er snakk om i dette tilfellet er forresten absolutt bra skrevet.

  3. Kristine Says:

    Ja, enig i det. Denne er absolutt godt skrevet. Spennende å se hvordan den utvikler seg.

  4. Palode Says:

    Snakker du om bloggen [Kvinne i Kamp]?
    http://melk.weblogg.no
    Den har et ganske fiffig formspråk, men hendelsene bærer preg av å være fiktive. Dessuten aner jeg en “implisert narrator” som skiller seg fra jeg-personen.

    Bloggeren får ha meg unnskyldt om jeg tar feil. :-)

  5. i1277 Says:

    Det var vel heller hvis du hadde hatt rett du skulle vært unnskyldt, siden det ikke er egentlig var meningen å legge til rette for name-naming eller gjettekonkuranser (selv om det ser litt sånn ut i den siste parantesen, det må innrømmes). Det er mer problemstillingene rundt denne formen for uttrykk som tas opp. Men hun har jo absolutt litt skoleprosjekt over seg, hun blusen, med alle de outrerte historiene.

  6. fr.martinsen Says:

    det er absolutt umulig for meg å tenke noe annet enn frøken-detektiv-tanker nå, var det meningen jeg skulle tenke prinsippielt på dette?

    Sitter det ikke en Flopsy på bussen om morran, er det egentlig Vampus der borte i Florø?

    Gi oss et tegn da, var det noe med et bilde?

  7. i1277 Says:

    OK, detektivegenskaper kan nok komme godt med for det gjelder å finne to blogger som er helt like i stil og humor, (og kanskje også andre trekk), men det merker man jo ikke dersom man ikke har nese for sånt, pluss at det er ganske mange norske blogger å ta av. Jeg foreslår at du tar bloggerne inn til avhør og arrangerer en line-up.

    Det ante meg forresten at det ville slå an med litt mystikk og kremmeri (kanskje det er posten min som er fiksjonen her?), heretter blir det kun skumle gåter og bloggemysteringer fra denne kanten.

  8. Hjorthen Says:

    Jeg vil på det sterkeste ha meg frabedt spekulasjoner om VamPus i Florø, Flopsy på Grunerløkka eller hva det måtte være!!!

    Men ellers så ble jo jeg også veldig nysgjerrig nå.

    Ellers så formidler jo alle blogger en fiksjon på sitt vis, eller i det minste en filtrert versjon av virkeligheten?

  9. i1277 Says:

    Jepp, alle lyver, men noen gjør det altså mer enn andre…

  10. Hjorthen Says:

    Men hvem!!!! Jeg blir gaaaaaaaaaaaarrrrgghhhhaallll!

  11. fr.martinsen Says:

    Jeg fikk ikke til å legge meg i går, og det var det første jeg tenkte på da jeg våknet.

    Har noe nytt skjedd, har det vært en endring i det siste, som gjorde at du skjønte det? Er ingen av bloggene veldig personlige kanskje? Hva ville Miss Marple sagt?

    Dette tenkte jeg på og matchet alle jeg kjenner til med hverandre.

    Er dette noe dere lærer på skolen din, det ser jo ut til å være et tema innen faget, kanskje vi må melde oss opp på lingvistsikk på UiB, Hjorten, og insistere på å ha språklige identitetskjennetegn som særemne.

  12. Bingo fra Kongo Says:

    Jeg synes det med å ha en fiktiv identitet på nett er spennende og mener ikke at det er problematisk i det hele tatt. Være seg en blogg som får mye oppmerksomhet eller ikke, det deilige med en blogg er jo muligheten til å skape en identitet og en historie som man ikke kan i virkeligheten – eller som noen gjør men som er så mye lettere å avsløre i virkeligheten. (Jeg gikk en gang i klasse med en jente som hadde fantastiske historier å fortelle om alle ting hun hadde vært med på, hun fikk bare oppmerksomhet i en uke eller så før vi skjønte at hun løy, og da var det bare irritererende når hun fortalte historier om dykking med hvithai eller hvordan hun ble håndplukket på gaten i London for å være med i en reklamefilm)

    I en blogg kan man være deilig fiktiv eller reell og det er ikke så lett å finne ut hva som egentlig er sant. Tenk å kunne skape seg en identitet som gjør alle ting man alltid har drømt om, det er lett å finne fiktive feriebilder på nett, det er vel bare å låne (og gi noe tilbake). Jeg leser både denne og andre blogger med interesse for hva som står, ikke hvem som egentlig står bak, det er forsåvidt uinteressant. Og kildekritikk på nett er vel ikke helt ueffent, så innholdet i en blogg, uansett blogg er vel ikke nødvendigvis noe å referere til som en sannhet i et vitenskapelig arbeid.

    Jeg liker bloggen for bloggen sin del, ikke for “informasjonen” som gis der.

  13. i1277 Says:

    Fr: De er begge ganske nyoppdagede for min del. Jeg fattet interesse for bloggen og sendte linken til en kompis. “Håhå, for en lystløgner”, sa han og “denne bloggen har minner meg veldig om en annen”, og da skjønte jeg med en gang hvilken han mente (jeg hadde tilfeldigvis sendt ham den andre linken i forrige uke). Vedkommende aner nok detektivpusten i nakken nå, for et spor eller to er slettet.

    Bingo: Jeg er enig at det ikke trenger spille noen rolle om det er snakk om fiksjon eller ikke. Ta bloggen http://filter.androida.net/ (ikke at jeg tror det som står der er fiksjon, men historiene som står der er spesielle nok til at det kunne vært det). Det er veldig godt skrevet og det forteller oss noe, noe om tilværelsen, som litteratur altså, så hadde det gjort noe om det var fiksjon? Slett ikke.

    Noe litt annet er det altså dersom man forsøker å bruke bloggen til annet enn å fortelle historier, la oss si dersom man samtidig ønsker å knytte noen relasjoner, eller hvis man ønsker å framstå som en autoritetsfigur innnen et eller annet emne, lære bort noe. Kommer man hele tiden med feiliinformasjon og løgner her, så er det like problematisk på nett som det er det ute i frisk luft. Men som med din klassevenninne blir det altså etter hvert lett å avsløre, gitt at det er noen som følger med altså. Spesielt fordi det er lite givende for den som liker slikt å lyve om små ting, f.eks si at man har vært på Rimi når man egentlig var på Rema, nei da smører man heller på og sier at man var på Rimini.

    ” det deilige med en blogg er jo muligheten til å skape en identitet og en historie som man ikke kan i virkeligheten”

    Nja, for noen – men dette med at vi bruker nettet til å spille ut forskjellige roller* er en tenkemåte som litteraturen har brukt for mye plass på synes jeg. Tingen er den at de færreste av oss har “skam i livet” til å lyve noe særlig mer enn det vi gjør for å få hjulene til å gå rundt til vanlig – for det første er vi ikke komfortable med å innta lånte fjær og det og lure noen. De fleste av oss altså. Og akkurat det er egentlig ganske deilig, ellers hadde internett fort blitt et morsomt (en stund i hvert fall), men lite nyttig sted å være.

    *Ikke misforstå, selvfølgelig spiller vi roller på nett, akkurat som der ute, men dette er en annen type roller enn lystløgnerens/rollespillerens, det er snakk om å bruke forskjellige sider av seg selv i ulike sammenhenger, det som gjør at vi oppfører oss forskjellkig ovenfor Svigermor på kakebesøk eller en kompis i et utdrikningslag. Det er altså ikke snakk om å skrøne for å skrøne, å kontrollere inntrykket av oss vi avgir (vi ønsker å bli likt), å tilpasse oss den konteksten vi er i (vi misliker ukomfortable sosiale situasjoner, vi ønsker å opptre i henhold til forventningene). Vi er kameleoner, men på karneval går vi bare ved spesielle anledninger.

  14. Ida Says:

    Jeg ble nesten litt bekymret en stund, Jeg visste ikke helt om jeg var fiktiv eller ikke, så lurte jeg på om det var vesentlig. Kanskje ikke, men likevel, jeg kom frem til at ja, det har noe å si, hvis man foreksmepel skulle finne på å skildre overgrepsituasjoner og lignende. Noen ganger er det vondt og ikke bli trodd. Derfor synes jeg også det er viktig at man er mer enn sikker i sin sak om man skal avsløre fiktive blogger og har det i det hele tatt noe for seg?

  15. i1277 Says:

    Jeg får presisere at det ikke var min hensikt å så tvil om din bloggs redelighet, det har jeg selvfølgelig ingen grunn til, jeg kjenner den i det hele tatt ikke spesielt godt, poenget var å finne et eksempel på en “fortellende” blogg, og da var det lett å ty til din siden det er den jeg har lest litt i de siste dagene.

    Et problem som blir illustrert her er vel at det fiktive som later som det er sant, kan underminere troverdigheten til de sanne som ikke vil være fiktivt, akkurat som den tenkte Wikipediaoppgaven ville kunne svekke Wikipedias troverdighet.

  16. Paco Abel Says:

    Min erfaring er at svært få klarer å skrive godt om noe de ikke har opplevd. De som greier det skriver nok mer innbringende ting enn en blogg. Hvis du har funnet en fiktiv blogg som er godt skrevet, er ikke det da et tegn på at bloggen ihvertfall ligger nær sannheten?

    Tenkte også på “kvinne i kamp”-bloggen, men har ikke lyst til å lage noe “avslør”-press. Jeg har stor respekt for dine etiske vurderinger her.

  17. i1277 Says:

    Takk skal du ha. Men er vel ikke helt enig i at god skriving fordrer at man må ha personlig erfaring med det man skriver om. Forskjellige ting i tilværelsen lar seg overføre på hverandre så man kan trekke veksler på egne erfaringer likevel?

    Men nå er det på høy tid å spore tilbake til de gamle, smale innleggene igjen. Makan til engasjement og trafikk.

  18. lotten Says:

    Nei, men fysj! Nå er jeg bare skrekkelig nysgjerrig!
    Jeg trodde forøvrig at Snus og Spaltet var samme person en stund tilbake…Akk sann!
    Men nå er vel Inkognito som ble Snus blitt Utovertiss?!

  19. Hjorthen Says:

    Haha, jeg drømte faktisk at det var Spaltet-Tonje som skrev Gul Snø/Utovertiss i dag. Jeg tror du har dårlig innflytelse på meg Lotten, drømmene mine blir ihvertfall merkeligere og merkeligere!

  20. lotten Says:

    Hehe, jammen på tide at flere blir plaget med intetsigende bloggdrømmer;)

  21. Ida Says:

    Er ikke de to kjærester da? :)

  22. saccarina Says:

    Det er interessant å se at de innleggene som genererer størst oppmerksomhet er de innleggene som handler om andre bloggere. Vi har sett mange eksempler på det i det siste. Det skulle tyde på at de fleste av oss har en ganske stor hang til sladder. Jeg har vært innom jeg også, så jeg er ikke bedre enn andre. Akkurat dette skal jeg tenke litt mer på dersom statcounteren min går helt i stå. Og bare for å være helt tydelig: Jeg anklager deg ikke for å fare med sladder. Du har ikke navngitt eller sladret om noen, du har bare skapt litt bloggbuzz (nok et nyord?).

    Før jeg leste det du skrev her hadde jeg den ene av bloggene i bakhodet som opplagt oppdiktet. Jeg skjønner nå hva du mener med språklige spor. I det hele tatt må forensic linguistics være et utrolig interessant felt. Jeg skulle ønske jeg hadde kjent til det da jeg var 19.

    Jeg ser det ikke som veldig problematisk at noen har flere identiteter som blogger. Også bloggere som står frem under fullt navn og skriver om dagliglivet sitt lager en fiksjon. Selv om man skriver om katten sin, barna sine eller elskerne sine, så skriver man som oftest ikke om at man gikk tom for toalettpapir på et uheldig tidspunkt eller at den siste strømregningen gikk til inkasso. Gjennom å filtrere lager man et bilde som ikke er helt sant. Jeg tror at de fleste lesere også filtrerer det de leser. Om de ikke gjør det så har de sannsynligvis større problemer til daglig enn at de tror på en fiktiv blogg.

    Det er likevel et veldig spennende tema. Jeg skulle gjerne vite hva slags belønning det gir å ha en fiktiv blogg. Oppmerksomhet, ja, men den er jo ikke basert på noe reelt.

  23. i1277 - et nummer i rekken Says:

    […] tol at aktiviteten både på logg og blogg har vært noe høyere enn vanlig i etterkant av bloggfiksjon-innlegget, og det har vanket oppmerksomhet både fra fjern og nær (altså Florø og Fyl […]

  24. elvis bling laden Says:

    Min første blog var en sånn. Jeg skreiv bare ett innlegg, så jeg kom ikke så langt. Men du kan lese om planen min her:
    http://gudbedre.blogspot.com/2006/03/stamcelleforskning-i-norge.html

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.