i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Opera på Realfagsbygget

I forbindelse med et arrangement der mat-natstudenter og teknologitunge selskaper skulle flotte seg for hverandre, holdt en av programmerne ved Opera Software en presentasjon. En helt grei bedriftspresentasjon som riktignok henvendte seg mest til de lite spesielt interesserte.

På spørsmål fra salen om Opera ville åpne for utvidelser/extensions i nettleseren, lød svaret at dette ikke var nødvendig, siden de allerede hadde bygget inn de fleste av funksjonene konkurrentene sine utvidelser tilbyr. Lignende argumentasjon har vi hørt før. Men hvorfor ikke kalle en spade for en spade: Opera ønsker rett og slett (og sikkert av flere gode grunner) å beholde kontrollen over eget produkt. “Opera har allerede alt”-argumentet holder ikke vann (hva jeg krever av en nettleser kan leses her og her og her).

Etter presentasjonen våget jeg meg bort til Operas mann, som kunne avsløre noe i retning av at:

  • Opera i liten grad driver usability-testing
  • Utviklingen støtter seg ikke på noen slags forskning
  • Nye funksjoner kommer til ved en blanding av a) idéer man måtte komme på, b) forespørsler fra communityet og c) å skule til hva konkurrentene gjør (spørsmålet var innrømmelsesvis noe ledende…)
  • Opera ikke har egne folk som jobber med HCI og brukervennlighet
  • Greit nok – arbeidskraft koster, og Opera har åpenbart en vel-innkjørt arbeidsdeling og mange dyktige medarbeidere. Men mon om ikke kostnadene ved å tilgjengeliggjøre produktet ville betalt seg i form av økte markedsandeler. All verdens praktiske funksjonalitet hjelper lite så lenge den er usynlig for andre enn ekspertbrukere. Etter noen år med “Opera-evangelisering” ovenfor diverse venner og kjente overrasker det meg ikke lenger å observere deres tilnærming til Opera -de bruker den som om den var Internet Explorer.

    Comments are closed.