Brukeruvennlighet tilhører ikke datamaskiner alene. Her følger en uhøytidelig liste over diverse ubehjelpelige løsninger hentet fra mine mer eller mindre nære omgivelser:

1. Dispenser for flytende såpe

At noe bare fungerer er ikke nok, løsningen skal være fancy og helst automatisk. Eller var det kanskje innsparinger sjefen på gamlejobben så for seg da han anskaffet denne frekke såpeautomaten? Det ble det i tilfelle lite av, all den tid tingesten pumper ut såpe hver gang sensorenes relativt panoptiske øyne fanger opp spor av aktivitet. Automaten ble nemlig montert over en ståldisk som helst skal holdes ren og tørr, noe som viste seg vanskelig ettersom hvert tørk over disken trigger sensorene, med det resultat at såpe pumpes ut, og så har man det gående. Repeter ad nauseam.

2. Håndtørker

Dette flotte eksempelet på ubrukelig interiørdesign er hentet fra Tornøe-bygget, der instituttet for informasjonsvitenskap tidligere holdt til. Håndtørkeren er plassert på en så finurlig måte at det er umulig å vaske hendene uten samtidig å bli utsatt for en skåldende fønvind fra siden. Hvem trenger Syden?

Men hva er det vi skimter nede til venstre? Vi skal fram til en beholder for avfall på elleve bokstaver.

3. Søppelbøtte

Dette er en populær variant rundt omkring på SV-fakultetet. Det snodige er hvordan posene nærmest konsekvent monteres med en nonchalant teknikk som gjør at de fylles etter bare to-tre gangers bruk.

4. Tokranet vask

Mer skålding venter, nå i flytende form. Denne type vask er ikke så vanlig her til lands (dette eksemplaret tilhører bestemor), men en del andre steder jeg har vært later den til å være standarden. Man lærer seg fort en slags teknikk der man bruker den varme kranen på den ene hånden, samler iskaldt vann i den andre, for så å kaste dette over førstnevnte rett før man får varige men.

5. Mystisk krankontroll

Enkelte deler av vår kunnskap om verden lagres i hendene. Jeg har lenge trodd at enkelte av toalettene i bygget der jeg jobber (U-Pihl) ikke hadde varmt springvann, men i dag kunne kollega Trond opplyse om at joda, varmtvannet er der. Kranen er bare “mappet” feil vei i forhold til det vi forventer, så man får kaldt når man skal ha varmt og omvendt.

6. Det Norske Leskur

Vi forlater våtromsmiljøet og beveger oss ut i naturen. Dette grufulle prefabrikerte betongskuret er noe så sjeldent som en ekte norsk designklassiker. Det fiffige er at benken er plassert lengst inn, hvilket i kombinasjon med skurets vinkling i forhold til veien gjør det umulig å se om bussen kommer – før den har passert.

7. Bergenske rutetabeller

Kanskje ikke en turistattraksjon på linje med funicularer og fiskesuppe, men bussruter fra Bergen er absolutt “nokke for seg sjøl”. Følge standarden med å lage en spesialtilpasset rutetabell til hvert enkelt stoppested? Nei, her skal det spares må vite, det får holde med én plakat per rute. For å finne ut når bussen kommer må man derfor sjekke avgangstid fra rutens første stopp, og så legge til antall minutter derfra og til dit man måtte befinne seg (eller eventuelt et stopp i nærheten, det står ikke tidsavstand til alle stoppene). Skal man utføre avanserte reiser (f.eks bytte buss underveis) gjelder det å sette av god tid til å regne ut rutetidene.

8. Klokkeradio

Standardklokkeradioen de fleste nok drar kjensel på. Et VM i knappeknot som gjør det altfor lett å la teknologien avgjøre når man skal opp om morgenen (mer inngående beskrivelse her).

9. Heis i Klostergarasjen

“Et hyggelig og brukervennlig parkeringsanlegg” – sånn omtaler Klostergarasjen seg selv på sine hjemmesider. Byens nye underjordiske garasje er kanskje hyggelig, i hvert ffall har man prisverdig nok hyret inn kunstnere til å utsmykke anlegget. Men brukervennlighet hadde vel neppe noen større post på budsjettet.

Etter åpningen lot utallige bilister seg forvirre av de snodig merkede heisknappene. Interaksjonsdesign handler blant annet om å sørge for at brukerens forventninger og intensjoner i forhold til systemet representeres på en tydelig måte i grensesnittet (eksempel: “brukeren ønsker å komme seg ut, og forventer å finne instruksjoner om dette” -> sørg for å ha en knapp merket “utgang”). Vel, Klostergarasjen har seks plan i tillegg til utgangen på bakkenivå. Denne planløsningen valgte man å representere med tallene 1, 2, 3 og 9. Ikke overraskende oppsto diverse Seinfeldske leteaksjoner der folk heiset opp og ned på jakt etter bilene sine. Ganske raskt endret Klostergarasjen knappe-infoen til følgende noe mer forståelige, men fremdeles klønete variant (legg merke til dobbel-mappingen):

10. Creative Zen Touch

Nok for i dag, og Ok, mp3-spilleren min er vel for å regne som en data-relatert gadget, men vi tar den med. Denne spilleren har et så på alle måter ubrukelig design at den hadde fortjent en egen post, men det ble for deprimerende for meg, og for langt og kjedelig for deg. Styr unna.

Innlegget ble postet 11 april, 2006 klokken 22:12 og har følgende nøkkelord: brukergrensesnitt, design, humbug. Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed. Both comments and pings are currently closed.