i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Det ubrukelige design av hverdagslige ting

Brukeruvennlighet tilhører ikke datamaskiner alene. Her følger en uhøytidelig liste over diverse ubehjelpelige løsninger hentet fra mine mer eller mindre nære omgivelser:

1. Dispenser for flytende såpe



At noe bare fungerer er ikke nok, løsningen skal være fancy og helst automatisk. Eller var det kanskje innsparinger sjefen på gamlejobben så for seg da han anskaffet denne frekke såpeautomaten? Det ble det i tilfelle lite av, all den tid tingesten pumper ut såpe hver gang sensorenes relativt panoptiske øyne fanger opp spor av aktivitet. Automaten ble nemlig montert over en ståldisk som helst skal holdes ren og tørr, noe som viste seg vanskelig ettersom hvert tørk over disken trigger sensorene, med det resultat at såpe pumpes ut, og så har man det gående. Repeter ad nauseam.

2. Håndtørker



Dette flotte eksempelet på ubrukelig interiørdesign er hentet fra Tornøe-bygget, der instituttet for informasjonsvitenskap tidligere holdt til. Håndtørkeren er plassert på en så finurlig måte at det er umulig å vaske hendene uten samtidig å bli utsatt for en skåldende fønvind fra siden. Hvem trenger Syden?

Men hva er det vi skimter nede til venstre? Vi skal fram til en beholder for avfall på elleve bokstaver.

3. Søppelbøtte



Dette er en populær variant rundt omkring på SV-fakultetet. Det snodige er hvordan posene nærmest konsekvent monteres med en nonchalant teknikk som gjør at de fylles etter bare to-tre gangers bruk.


4. Tokranet vask



Mer skålding venter, nå i flytende form. Denne type vask er ikke så vanlig her til lands (dette eksemplaret tilhører bestemor), men en del andre steder jeg har vært later den til å være standarden. Man lærer seg fort en slags teknikk der man bruker den varme kranen på den ene hånden, samler iskaldt vann i den andre, for så å kaste dette over førstnevnte rett før man får varige men.

5. Mystisk krankontroll


Enkelte deler av vår kunnskap om verden lagres i hendene. Jeg har lenge trodd at enkelte av toalettene i bygget der jeg jobber (U-Pihl) ikke hadde varmt springvann, men i dag kunne kollega Trond opplyse om at joda, varmtvannet er der. Kranen er bare “mappet” feil vei i forhold til det vi forventer, så man får kaldt når man skal ha varmt og omvendt.

6. Det Norske Leskur



Vi forlater våtromsmiljøet og beveger oss ut i naturen. Dette grufulle prefabrikerte betongskuret er noe så sjeldent som en ekte norsk designklassiker. Det fiffige er at benken er plassert lengst inn, hvilket i kombinasjon med skurets vinkling i forhold til veien gjør det umulig å se om bussen kommer – før den har passert.

7. Bergenske rutetabeller



Kanskje ikke en turistattraksjon på linje med funicularer og fiskesuppe, men bussruter fra Bergen er absolutt “nokke for seg sjøl”. Følge standarden med å lage en spesialtilpasset rutetabell til hvert enkelt stoppested? Nei, her skal det spares må vite, det får holde med én plakat per rute. For å finne ut når bussen kommer må man derfor sjekke avgangstid fra rutens første stopp, og så legge til antall minutter derfra og til dit man måtte befinne seg (eller eventuelt et stopp i nærheten, det står ikke tidsavstand til alle stoppene). Skal man utføre avanserte reiser (f.eks bytte buss underveis) gjelder det å sette av god tid til å regne ut rutetidene.

8. Klokkeradio

vekkerklokkeover.gif

Standardklokkeradioen de fleste nok drar kjensel på. Et VM i knappeknot som gjør det altfor lett å la teknologien avgjøre når man skal opp om morgenen (mer inngående beskrivelse her).

9. Heis i Klostergarasjen



“Et hyggelig og brukervennlig parkeringsanlegg” – sånn omtaler Klostergarasjen seg selv på sine hjemmesider. Byens nye underjordiske garasje er kanskje hyggelig, i hvert ffall har man prisverdig nok hyret inn kunstnere til å utsmykke anlegget. Men brukervennlighet hadde vel neppe noen større post på budsjettet.

Etter åpningen lot utallige bilister seg forvirre av de snodig merkede heisknappene. Interaksjonsdesign handler blant annet om å sørge for at brukerens forventninger og intensjoner i forhold til systemet representeres på en tydelig måte i grensesnittet (eksempel: “brukeren ønsker å komme seg ut, og forventer å finne instruksjoner om dette” -> sørg for å ha en knapp merket “utgang”). Vel, Klostergarasjen har seks plan i tillegg til utgangen på bakkenivå. Denne planløsningen valgte man å representere med tallene 1, 2, 3 og 9. Ikke overraskende oppsto diverse Seinfeldske leteaksjoner der folk heiset opp og ned på jakt etter bilene sine. Ganske raskt endret Klostergarasjen knappe-infoen til følgende noe mer forståelige, men fremdeles klønete variant (legg merke til dobbel-mappingen):


10. Creative Zen Touch



Nok for i dag, og Ok, mp3-spilleren min er vel for å regne som en data-relatert gadget, men vi tar den med. Denne spilleren har et så på alle måter ubrukelig design at den hadde fortjent en egen post, men det ble for deprimerende for meg, og for langt og kjedelig for deg. Styr unna.

7 kommentarer til “Det ubrukelige design av hverdagslige ting”

  1. børge Says:

    Underholdende lesning det her. Godt skrevet!
    (jada, ikke særlig interesant kommentar, men jeg vet ikke helt hva mer å si, og jeg tenkte at du sikkert satte mer pris på det enn ingenting.. :))
    Jeg har forresten blitt plukket opp av popurls.com.. ;)

  2. Tor Andre Says:

    Gjennomgående bruk av to kraner på alle bad britiske bad for meg til å lure på om England kan kalles et sivilisert land.

  3. sonitus.org » Blog Archive » Det ubrukelige design av hverdagslige ting Says:

    […] i1277 – et nummer i rekken […]

  4. Vegard Says:

    Du hadde nesten med det jeg finner mest irriterende, nemlig vannkraner med sensorer heller enn manuell kran:

    En sjelden gang fungerer de, men som oftest er det så mye såpe eller smuss i sensorene at du må veive febrilsk under bare for i det hele tatt å få den til å gjøre jobben sin.

    Klarer du deg så langt får du gjerne vann i tre sekunder før man må gjenta prosedyren over (mest sannsynlig fordi den gir vann kun så lenge den ubrukelige sensoren klarer å se en hånd).

    Og vil du stille temperatur så er det sannsynligvis ikke lov.

    Ack.

  5. Hjorthen Says:

    Men jeg er også en stolt innehaver av en Creative Zen Touch, og jeg liker den i grunnen godt jeg!

  6. i1277 Says:

    Tor Andre: Og tokraneren bør ha en naturlig plass ved siden av harpe og firkløver som irsk nasjonalsymbol.

    Vegard: Den hadde absolutt forjent å være med, ja. The list goes on…

    Hjorthen: Nå skal det skal innrømmes at jeg nok er overfølsom når det gjelder brukergrensesnitt, men som en omvendt parallell til teknofetisjismen (“må ha det nyeste”) har vi lett for å synes noe er “bra nok” helt til vi har prøvd noe bedre. Mine ankepunkter er først og fremst at “touch-paden” er ustyrlig og at det er altfor mye pes med synkronisering og filoverføring – man må bruke energi på sånt som bør være usynlig. Spilleren skiller ikke podcast-innhold fra musikk, og man er dermed prisgitt en nærmest overmenneskelig kvalitet på ID3-taggene for effektivt å kunne finne frem blant tusenvis av filer. På disse tingene er “konkurrenten” klart bedre (men bevares, de har sine svin på skogen de og). Men bevares, jeg har da nok nytte av den til at den utgjør en selvskreven del av påskeferiebagasjen…

  7. mags Says:

    Veldig ubrukelig design:
    http://www.nrk.no/img/489007.jpeg