i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

Knapper og glansbilder?

preview

Snap Preview Anywhere er et skript man kan legge inn pÃ¥ bloggen sin, sÃ¥nn at det popper opp en liten forhÃ¥ndsvisning av sidene man lenker til. Eirik Solheim, Børge og Jon Hoem er blant de mange som i det siste har testet ut denne funksjonaliteten. Hoem spør sÃ¥gar om dette kan være en mulig løsning pÃ¥ “avreise-problemet” i hypertekst (problemet med Ã¥ bedømme hva en lenkes mÃ¥l er, eller med andre ord: om man skal følge en gitt lenke eller ikke).

Mye av debatten rundt Snap Preview går på om forhåndsvisningen er nyttig, og om den er brukervennlig. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette enn å i enkel og unyansert form svare henholdsvis ja (som jeg har vært inne på tidligere er det mye uutnyttet potensiale i å visualisere nettverket), og nei (løsninger der informasjon legges oppå annen informasjon har den grunnleggende feilen at brukeren ofte forstyrres/mister kontrollen).

Det vesentlige spørsmålet i forbindelse med denne forhåndsvisningsdingsen er nemlig et annet: Er dette egentlig en type funksjonalitet som hører hjemme i en nettside? Svaret er et krystallklart nei. Gitt at ideen bak systemet stemmer, altså at dette lille bildet kan hjelpe brukeren til å forstå hva som skjuler seg bak en link, ja, da vil jo dette gjelde alle websider, og ikke bare de sidene som tilfeldigvis har dette skriptet installert. Det er åpenbart mer rasjonelt å la nettleseren, og ikke den enkelte webmaster, ha ansvaret for denne type funksjonalitet. Så kan brukeren selv få velge om den skal slås av eller på.

Et annet nyere webfenomen er alle de smÃ¥ “social bookmarking”-knappene som vi ser i blogger og etter hvert ogsÃ¥ i andre publikasjoner. Knapper som lar brukeren bokmerke eller abonnere pÃ¥ posten ved hjelp av diverse tjenester. Det vanlige er Ã¥ ha mellom to og fem slike knapper, men enkelte har over 40. Alt for brukeren.

bokmerkeknappillustrasjon

Er jeg noe særlig mer begeistret for disse enn for Snap Preview? Nei.

Én ting er inntrykket personen bak bloggen gir av seg selv, gjerne litt stakkarslig og desperat (“Digg meg da, vær sÃ¥ snill, gi meg bare ett bokmerke til bussen hjem!”), eller eventuelt mer arrogant (“Alt jeg skriver er fantastisk, det er bare til Ã¥ fyre opp bokmerkene, folkens”).

En annen ting ting er det absurde i at norsksprÃ¥klige bloggere (med kanskje 40 treff om dagen) velger Ã¥ ha en “Digg this”-knapp under hver eneste post. Vi snakker om en knapp som vil ha nytteverdi for sÃ¥nn rundt regnet 0.00001% av de besøkende. Det blir som Ã¥ legge ut den røde løperen utenfor leiligheten sin hver eneste dag, fordi man vet jo aldri: Kanskje kommer kongen. Tør jeg foreslÃ¥ et par langt mer nyttige knapper, for eksempel “Tips Dagsrevyen om denne posten” eller “bestill denne posten som tapet eller papirfly”?

En tredje ting er at bloggene forringes til en visuell hengemyr av logoer og knapper. Siden det finnes et utall slike tjenester holder det jo gjerne ikke bare å inkludere én, men samtidig er det ikke plass til alle. Hvordan vet man egentlig akkurat hvilke tjenester leserne benytter seg av, altså hvilke tjenester man skal ha med? Eller velger man kanskje de tjenestene som betaler best? (Hva er det du sier, får man ikke betalt for å reklamere for kommersielle foretak på denne måten?)

Men stopp nÃ¥ litt. Ro ned den kjølige sarkasmen. Noe av det vakre med weben er jo at man selv kan bestemme akkurat hvordan siden sin skal se ut. Dersom noen vil ha knappekarneval og juletrelook pÃ¥ bloggen sin, mÃ¥ de jo fÃ¥ lov til det? Som innehaver av en blogg med en relativt truende taggesky pÃ¥ toppen er vel uansett ikke jeg den rette til Ã¥ klage pÃ¥ “visuelle hengemyrer”. Nei, det grunnleggende problemet med disse knappene er noe annet, og det er det samme som gjelder for Snap Preview – at naturlig browserfunksjonalitet siver ut i websidene. Det er nettleseren som skal være grensesnitt og hovedverktøy mot weben, kun i tilfeller der funksjonaliteten er knyttet spesifikt opp mot siden, bør kontrollene flyttes dit. Navigasjonsknapper er et generelt eksempel, ordningen med at man kan taste “tt” nÃ¥r man er inne pÃ¥ en Amazon-bokside er et mer spesialisert ett (prøv selv, og se hva som skjer).

Den som jobber med web vet (eller bør vite) hvorfor innhold skal skilles fra presentasjon. Ta en titt på denne flotte videoen for en mer retorisk begavet fremstilling av hvorfor dette er lurt enn jeg er i stand til å levere.

Ved Ã¥ skille presentasjon fra innhold, kan man gjøre endringer i presentasjonen uten at det har konsekvenser for innholdet (bare overhør lyden av heftige omdreininger i Marshall McLuhans grav, OK?). Og omvendt. I praksis betyr dette at informasjon som tidligere var “stengt inne” i ett nettsideskall, nÃ¥ kan frigjøre seg fra dette unaturlige habitatet og søke andre uttrykksformer. Information wants to be free, som de sier. Dermed kan man “lese” den samme informasjonsbiten pÃ¥ forskjellige mÃ¥ter, for eksempel gjennom en feedleser, eller med en lydavspiller. Et “em”-element (emphasis) i denne bloggposten betyr at ordene elementet omslutter skal vektlegges, hvilket for eksempel kan bety kursiv i tekstform, og ekstra trykk i lydform.

Vi kan tenke oss at digital informasjon består av ulike lag der enkelte overlapper, noen er avhengige, og andre uavhengige. Presentasjon og innhold er allerede nevnt, struktur er et tredje som er nært tilknyttet begge disse. I tillegg består den lagdelte weben av semantiske lag som antar ulike former:

Man har formell, lettere semantikk bygget inn i kodestrukturen (elementer som “em” for ekstra vekt og h1-h6 for overskrifter, microformats). Her kan man ogsÃ¥ ha formell, tyngre semantikk, i form av RDF. I tillegg har man etterhvert uformell, uavhengig, og “uverifisert” semantikk i form av samlingen (og innholdet) av innkommende lenker, samt de metadata som sosiale bokmerkere produserer. (Det sosiale laget er selvfølgelig en bok for seg selv.)

Vi kan ogsÃ¥ snakke om funksjonslaget, som egentlig ikke bør tilknyttes nettressursene, men ligger pÃ¥ OS/applikasjonsnivÃ¥. Siden websider har svært varierende funksjonalitet og struktur er det altsÃ¥ ikke unaturlig at navigasjonsknapper og søkebokser inkluderes der (selv om Opera og senere Firefox vist oss hvordan søk mot sider via nettlesergrensesnittet kan gjøre weben mer lettbrukt og tilsynelatende strukturert). Men andre funksjoner er sÃ¥pass universelle at det er absurd Ã¥ knytte de til webressursen – det er for eksempel ingen som legger inn en “Kopier tekst”-knapp pÃ¥ hjemmesiden sin. Av samme grunn bør man la være Ã¥ legge inn preview-skript og “bookmark this”-knapper.


Til slutt: En liten disclaimer om hvorfor folk som benytter ting som knapper og previewbilder tross alt er unnskyldt, i hvert fall foreløpig:

  • 1. Knappene synliggjør det sosiale med weben. Dette kan være med Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ Ã¥pne øynene for noen av de mulighetene som ligger i nettverket. Joda, disse knappene er reklame for kommersielle foretak, men det er ogsÃ¥ reklame for nye mÃ¥ter Ã¥ bruke weben pÃ¥. Det er viktig og bra at folk lærer seg mer avanserte mÃ¥ter Ã¥ traktere weben pÃ¥ enn klikk, søk, og “send denne saken til en venn”.
  • 2. Dette er en overgangsfase. Siden folk flest ikke er komfortable med Ã¥ flikke pÃ¥ extensions osv, er det greit at funksjonaliteten “tvinges pÃ¥ dem”. Dersom folk ikke først hadde blitt eksponert for hvordan Snap Preview fungerer, hvordan skulle de visst om at dette kanskje var noe de trengte?

7 kommentarer til “Knapper og glansbilder?”

  1. Hjorthen Says:

    Som en representant for dem som har en tendens til å gjøre bloggen sin om til juletrær: Snap Preview er DØNN irriterende!

  2. Rambukk Says:

    Snap har en funksjon som skal gi brukeren mulighet til å deaktivere Snap Preview for alle sidene man besøker. Er ellers helt enig i at dette er naturlig browserfunksjonalitet.

  3. i1277 Says:

    Det stemmer, som med telefonkatalogen (meld dere av i dag folkens!) eksisterer det en “opt-out”-mulighet.

  4. Ukas lenker 09.02.2007 hos IAllenkelhet - Fagblogg om brukervennlighet skrevet av NetLife Research Says:

    [...] Herlig tirade om forhåndsvisning, ikon-overload og anna blogg-krimskrams [...]

  5. Goldfarb Says:

    I teorien har du naturligvis rett, men problemene oppstår når sjefen (eller andre som har et ord med i laget) liker både knapper og glansbilder. Det gjør de ofte, og da må prinsippene vike, samme hvor riktige de kan være.

    Ute i næringslivet har vi stadig nye Dilbert moments, der Dilbert-stripen faktisk beskriver virkeligheten, ikke bare en satirisk versjon av den.

  6. sonitus.org » Nominerte poster fra forrige uke: Says:

    [...] Også denne uka har jeg måttet utelate flere egne favoritter, fra f.eks Iskwew, i1277, Blogg fra Jerusalem, og enda noen til. Det er bra, la nominasjonene hagle! [...]

  7. k Says:

    AngÃ¥ende de 40 bokmerkeknappene; jeg sÃ¥ et sted noen hadde et system hvor det bare sto “bookmark/shre this” eller noe slikt, og sÃ¥ første gang valgte man bokmerkesystem (delicious, digg, whatever), og neste gang ble det husket i en kjeks. Veldig hendig, og man kan ha et enhetlig design.

    Jeg er ikke enig i at nettleseren skal ha fullt ansvar for funksjoner som bokmerking osv. Jeg liker å kunne bruke forskjellige nettlesere avhenging av hva jeg føler for (noen ganger leter jeg opp kode i emacs-w3m, noen ganger ser jeg nett-tv i Firefox, noen ganger må jeg bruke IE på universitetet, oftest bruker jeg Opera). Bokmerkene mine er lagret på nettet for å være tilgjengelige overalt, og det å slippe å kopiere URL for så å gå til delicious.com/post og lime inn (de gangene jeg ikke er i «hjemme-leseren» min) gjør prosessen meget raskere, og meg mer fornøyd som bruker.