En ny dag truer
Møt min klokkeradio (de fancy strekene og beskrivelsene skyldes at den var tema for en innlevering en gang i tiden).
Tingen med klokkeradioer av denne typen er at de har en grunnleggende feil i grensesnittet for instilling av klokke og alarm: Skal man stille varslingen ti minutter tilbake, er man nødt til å trykke 50 ganger på en liten gjenstridig knapp mens man niholder på en annen og tilsvarende gjenstridig knapp. Skulle man i et øyeblikks uaktsomhet miste grepet om denne andre knappen stilles plutselig timer i stedet for minutter, og man er nødt til å trykke “døgnet rundt” for å komme ajour. Som regel er man uheldig og trykker en gang for mye, så man må begynne på nytt. I og for seg et trivelig aftenrituale kanskje, men når man stuptrøtt går i bingen er ofte tankegangen at man tar til takke med det den er innstilt på fra før framfor å begynne å knote med kontrollene. Eventuelt tyr man til den klassiske vekkerklokkehacken, å stille klokken tilsvarende feil som alarmen er innstilt så den ringer til riktig tid likevel.
OK, det var kanskje ikke den mest skjellsettende “maskinane tek over”-historien du har hørt. Likefullt et eksempel på hvordan teknologi som i utgangspunktet er laget for å støtte oss i å kontrollere våre liv iblant virker begrensende på denne kontrollen. Hvem vet hva slags onde tiders forestående henrulling dette obsternasige lille apparatet varsler om.
Løsningen hadde vært? Et scrollehjul såklart, som ville latt meg skru tiden frem og tilbake med en enkelhet egnet til å gjøre enhver spektralstein forlegen. Dette er så selvfølgelig at det helt sikkert eksisterer et pletora av slike klokkeradioer, men jeg har aldri kommet over noen (innrømmelsvis har jeg ikke lett så intenst). Enn så lenge kan jeg benytte dette som tidenes dårligste unskyldning for ikke å ha kommet lengre med oppgaveskrivingen.
februar 14th, 2005 at 14:28
Ser ut som vi har nesten lik klokke. Kjenner til alle desse problemstillingane du tek opp, og vil gjerne legge til eit par til.
Mi Clas Ohlsen klokke reagerer f.eks voldsomt på mobiltelefonar i bruk og avgir stor støymengde i sekunda før telefonen ringer og medan samtalen utspelar seg. Dette er så enormt plagsomt at rommet må bli evakuert under ein samtale på fonen. Befinn du deg tolv meter frå mi klokke vil denne gi frå seg avskyelege frekvenslydar.
Plagsomt er det og at snooze-knappen (denne herlige oppfinninga for sløve morgenar) befinn seg midt på klokka bakt inn mellom knapper som sleep og time. Når man er morgentrøtt orker man nødig finlese teksten under knappane men slenger heller hånda i desperasjon mot næraste knapp. Dette har mangfoldige ganger medført feiltrykk (f.eks bommer vi på snooze og trykker sleep), noko som då fører til at alarmen automatisk deaktiverast og alle dagens planer går i grus.
Grunnen til at eg kjøpte denne klokka var at alarmlyset på mitt gamle digitale ur hadde ein tendens til å forsvinne. Dette var i og for seg ikkje noko problem, då alarmen likevel ringte som den skulle. Akkurat som steikeovnen, jaja, så mangler vi kanskje lys i ovnen men maten den blir godt steikt for det.
Men sterk lysalarm-paranoia nær ein stressande eksamenssituasjon fikk meg likevel til å kjøpe dette fancy makkverket av ei klokke som eg no slit med. Nå vurderer eg jammen gå tilbake til mi gamle loslitte klokka som mangler lys men med stor snooze-knapp godt adskilt frå både sleep og time. Og som kan holde kjeft når telefonen ringer.
februar 23rd, 2005 at 09:41
Fint bilde!
februar 28th, 2005 at 20:04
Klokkeradioen min he den funksjonen at om eg trykk både “Alarm” “Hour” og “Minute” samstundes vert alarmen sett til 0:00. Kanskje din også kan det? Trur dette er ein vanleg, men kanskje litt “hemmeleg” funksjon på fleire modellar. Dette har monge gongar spart meg for ein del trykking, men eit scrollehjul hadde nok vore endå betre