Norsk films opptur fortsetter. I Reprise møter vi to sympatiske unge forfattere som kanskje er vel så opptatt av omslag som innhold i bøkene de leser og skriver. Og samtidig som vi fornemmer en kritikk av Den Pene Overflaten er det nettopp de pene flatene som gjør filmen så delikat. Bildene er nydelige, bedre kledd har norsk film neppe vært, og skuespillerne av begge kjønn tar seg så bra ut at både noen og enhver kan måtte se seg nødt til å stille kritiske spørsmål ved egen legning.

Miljøet er akkurat så pretensiøst-intellektualiserende-men-likevel-ikke-overmodent som jeg husker det fra mine yngre år på Oslos vestkant, det er i det hele tatt mye å kjenne seg igjen i her. Ta turen dersom du deler min hang til sorgmunterhet og like deler humor og alvor.

Det er ikke til å stikke under en stol at aktiviteten både på logg og blogg har vært noe høyere enn vanlig i etterkant av bloggfiksjon-innlegget, og det har vanket oppmerksomhet både fra fjern og nær (altså Florø og Fyllingsdalen). Ved store anledninger som dette er det naturlig å fiske fram et kamera så man kan ta vare på minnene i ettertid, og det har jeg altså gjort. Den resulterende filmen er en rørende skildring av i1277s gyldne time og samtidig et rystende dypdykk i bloggertilværelsen.

Det er første gang jeg tester skjermfilmprogrammet Camtasia Studio, så klippet er fullt av skjønnhetsfeil, og det er litt stort til å være så lite (55 MB). Uten at det er så farlig, for å finne ut om det inneholder avsløringer må dere må jo sjekke det uansett…

Snurr film

Og ja, dette er fiksjon, enhver likhet med virkeligheten er utelukkende tilfeldig. Takk til Marve for velvillig deltagelse. Liker du åpnere format og høyere komprimering har Åsmund reencodet klippet til MPEG-4 og Theora

Oppdatering: Det viser seg at filmen ikke fungerer for alle, har du QuickTime er det nok bedre å teste denne (11 MB).

For å jobbe i videosjappe bør man være utstyrt med et årvåkent blikk. Det finnes nemlig ikke noe standardisert system for hvor vitale metadata skal plasseres på coveret, sånn bortsett fra at det skal være bak, og helst langt nede. Dermed må man støtt myse i alle retninger for å finne ut om Bourne again er action eller thriller. Ting kan tyde på at bransjen har blitt klar over problemet, for nå tilbys fargekoding som hjelpemiddel for å lette arkiveringsarbeidet. Primitive voldsfilmer for gutter tylles inn i et orange inferno av flammer og død, mens bløte chick flicks kles opp i smilende rosa:

Nei, men så praktisk… Og siden vi først har filmbransjen i det brukervennlige hjørnet, kan vi få be om et enhetlig menysystem for DVDer?

Jeg følger opp Marves fine initiativ og offentliggjør herved filmklipp fra det gode livet i Nygårdsparken den 14. mars 2005 (to minutter lang, 16 MB stor). Mest interessant for kjentfolk, men også andre bør kunne glede seg over skiløperens livsbejaende hoiing og Nixons utsøkte popmusikk.

Det er dagen etter månelandingen og en reporter fra den statlige kanadiske TV-kanalen CBC intervjuer barn om det de har vært vitne til. Blant annet en jente hvis stemme oser visdom hinsides alderen:

- Would you like to go to the moon?
- Yes.
- Do you think you will?
- No.
- Why not?
- Cause I’m not a boy

Perler som dette (link) er tilgjengelig i 60-talls-utstillingen til CBC sitt rikholdige arkiv. Vi får også et fascinerende intimt intervju med Leonard Cohen (mer i arkivets Cohen-side ), og vi får demonstrert at dagens minibanker ikke er stort mer avansert enn de første som ble laget.

“Do you think they are in some way a danger to society” er spørsmålet intervjueren stiller “fem-på-gaten” i temaprogrammet om homofili fra 1959. Fare eller ikke; “I think there should be a severe penalty” svarer én. Programlederen på sin side mener å se et mønster av “significantly higher rate of homosexuality” i etterkant av store kriger.

I 1993 var Interett en gryende sensasjon og i denne nyhetssaken demonstreres chatting med folk fra alle verdenshjørner, inkludert vårt eget (sjekk 05:04 ut i klippet): “There are no borders on the Internet. Colour, age and nationality don’t matter” sier “Stein in Oslo”. CBC illustrerer på en herlig men utilsiktet måte poenget hans idet de viser svenska flaggan.

Gamle TV-klipp gir unike innsyn til andre tider, andre tenkemåter. De store statlige kringkasterne sitter på en verdifull kulturhistorisk arv de er nødt til å dele før eller senere. Det er lenge siden BBC har annonserte sitt fantastiske Creative Archive (lisensiert omtrent som Creative Commons). Spørsmålet blir hva vårt kjære NRK vil gjøre? NRK er veldig flinke til å publisere nyere materiale (riktignok låst til WMP og godt skjult bak popups, registreringer og en rotete hjemmeside). Eldre saker er det foreløpig skralt med. Intervjuene som er tilgjengelige på “Stemmer fra arkivet” er en begynnelse, men vi vil ha mer, og ikke spar på noe. Det er garantert andre enn meg som har en fetisj for gamle klipp og introer.

Oppdatering 09.03: Huftis’ blogg har forlengst tatt opp dette med statlige fjernsynsarkiv.

(CBC-arkiv via BoingBoing)

…i dag og i går, begge filmene oppfylte forventningene. Lost in Translation: Melankoli, fantastisk musikk, nydelige Tokyo-bilder. Big Fish: Eventyrlig, absurd sjarm, klassisk Tim Burton.

Aftenposten melder at bredbåndstjenestene tl NRK sannsynligvis vil koste penger fra før nyttår. Her gjelder det å meske seg med gamle Lille Lørdag-klipp mens man kan.

Ser at Buddy får toppkarakter både her og der. Ikke så rart, den er utsøkt.

I kveld begynner Six Feet Underpå NRK, og det er ikke uten forventninger jeg benker meg i sofaen (i den grad man kan gjøre dette uten en benk).