Poster med nøkkelord
"hovedfag"

Vel? Hjemme

Wednesday, August 31st, 2005

Så er er man altså tilbake fra en relativt fornøyelig tur til Nederland, der jeg har deltatt ved en workshop som omhandlet tagging. Hva synes jeg om byen? Fikk jeg det ønskede faglige utbyttet? Er hovedoppgaven så å si i boks? Jeg vet leseren sitrer etter å få svar på disse, og ikke minst noen helt andre spørsmål, men slapp av, her tar vi det hele i tur og orden.

Først: Amsterdam. Som jo viser seg å være litt av en by. Fylt til randen av skjøger, turister, steak houses og syklister. Sistnevnte dominerer gatebildet totalt med sine antikvare drog av noen sykler. “Ik toeft doden geveejren”-kampanjen slo nok aldri an i Nederland, det er i hvert fall ingen som bruker hjelm. Det betyr ikke at du som turist ikke skal gjøre det, for man må nesten regne med å bli påkjørt en gang eller to i løpet av oppholdet. Særlig bør man være på vakt i gågatene, der mødrene røsker barna vekk fra skinnegangen tideler før trikken suser forbi. Gatene er ellers overraskende fulle av søppel, enkelte steder er det ubehagelig å oppholde seg på grunn av stanken. (Redigert: I ettertid har det kommet meg for øre at dette skyldtes søppelstreik i byen).

På tross, og kanskje litt på grunn av dette, er Amsterdam en særdeles sjarmerende by. Den er nesten nesten litt styggpen, for de mange flotte gamle fasadene er stundom slitte og de samme rød-grå tonene overalt gir en viss monotoni. Å navigere seg rundt i byen er i det hele tatt en utfordring, de herlige kanalgatene det er så mange av ser nemlig klin like ut alle sammen. Ingen har visst tenkt på å bruke visuelle virkemidler, farger for eksempel, for å skille dem fra hverandre. Langs kanalene finner man noen fantastiske leiligheter i hus hvis lokale identitet hovedsaklig ligger i gavlene, som det finnes fem-seks forskjellige typer av. Alle husene (inkludert de nye) har en krok øverst, som man bruker til å heise møbler med. Trappeoppgangene er nemlig for smale for sofatransport, her gjøres det som kan for å bøtes med plassmangelen. Inkludert å flytte inn i husbåter, som det ligger enn masse av langs kanalene.

Språket er som vi vet flott, og mengden gjenkjennelige ord og fraser er en kilde til konstant underholdning. Nederlenderne kan by på ikke mindre enn fire ulike r’er (selv om den ene kanskje rent teknisk er en k). Folk later til å være høflige, dog ikke mer enn strengt nødvendig. De er ikke spesielt imøtekommende og komfortable i omgang med fremmede, og lager en slags halvsmil-grimase når de treffer på noen de bare såvidt har møtt før. Veldig like nordmenn med andre ord (eller mer nøyaktig, med et annet språk). De er selvfølgelig betydelig mer liberale -det er man nødt til å være for å holde ut en by der hippier koser seg på hvert hjørne og gledespiker står dandert i vinduene. Jentene betaler 100-150 Euro kvelden for å få betjene disse vinduspostene, og utgjør nok et rimelig hakebesleppende syn for en stakkars nordboer. Om det er noe mer fornedrende å stå sånn enn å henge i regnet ute på Strandkaien må gudene vite.

Men nok om pleasure, hva med business?

Konferansen foregikk i fasjonable stål-og-glass-omgivelser i det noe uheldig titulerte World Trade Center. Jeg liker å bruke ordet konferanse, for å kunne baske meg i dets aura av akademisk viktigperskap, men i bunn og grunn var det snakk om en skarve workshop. Tilstede var rundt 16 deltagere, stort sett IT-folk med virke innen webutvikling, usability, og informasjonsarkitektur, i tillegg til en representant for politiet. Sikkert lurt, man vet jo aldri hvordan slike workshops kan utarte. Som ensom student kunne man innledningsvis føle seg litt bortkommen, spesielt da innlederen la avgårde på et nederlandsk som plutselig ikke var så fascinerende likt norsk likevel. Etter fem minutter med r-er i alle fire varianter og en stadig klammere i1277 tok arrangøren ansvar og gjorde oppmerksom på at det av hensyn til den langveisfarne heretter skulle prates engelsk, og med lovens lange på armlengdes avstand var det ingen som turde annet å adlyde.

Mye av tiden gikk med til presentasjoner av tagging som fenomen og webprosjekter som har benyttet seg av denne strategien for å strukturere innholdet. Det virket som de fleste av deltagerne var der for å få en innføring i et nytt og spennende fenomen. Jeg på min side kanskje hadde sett for meg en grundigere utforskning av problemstillingene, siden jeg i all ubeskjedenhet mener å kunne endel om emnet fra før. Dermed ble det til at tok jeg ordet i tide og utide, hvilket gikk greit nok, selv om jeg ikke alltid er så flink til å stokke ordene sånn på sparket. Det ble uansett noen interessante diskusjoner ut av det, og å oppleve et rom fullt av folk som interesserer seg for det samme er sjelden kost. Samtaler om We make Money Not Art, del.icio.us og Flickr i et tørt konferanserom, w00t?

Konklusjonen får bli at å gå over bekken etter øl kan være både trivelig og tørsteslukkende. Om ikke så lønnsomt.

Amsterdam stranded

Tuesday, August 23rd, 2005

Studiene har ligget på is et års tid, men nå er det på tide å gjøre et siste forsøk på å sette en stopper for denne ikke alt for vellykkede akademiske karrieren. Studiene mine har innrømmelsesvis skiftet fokus fra tid til annen, og i dag tar de en ny og forhåpentligvis uturbulent retning i det jeg setter kursen mot Amsterdam, der jeg skal delta ved Mob-tagging DisCourse, en workshop som omhandler temaet sosial tagging. Et fenomen så spennende at det er vanskelig å la være å skrive om det. Hvordan en oppgave i dette landskapet skal la seg gjøre rent konkret er jeg fremdeles usikker på. Men både del.icio.us og Flickr har fritt tilgjengelige API, hvilket betyr at det finnes skog av verktøy til å analysere deres data med, samt mulighet for å lage sine egne dersom man kan utvikle. Det går også an å eksperimentere med å lage en egen folksonomi.

Akkurat hva som skal skje og hva jeg eventuelt vil få ut av arrangementet i Amsterdam er uvisst, men dersom det kan være med å gi meg idéer og få meg igang med oppgaven er den skyhøye påmeldingsavgiften en lav pris å betale.

Sosial tagging

Tuesday, August 23rd, 2005

Latskap generelt og reisevirksomhet spesielt har hindret meg i å oppfylle den annonserte syndeflod i bloggformat. Like greit egentlig. I anledning neste post passer det å legge ut noen ord om sosial tagging. Det hele foregår i stikkordsform ( jeg har ett fly å rekke om en time) og vil nok bli redigert så snart jeg får bedre tid:

- Internett er med å gi en top-down-revolusjon når det gjelder måten informasjon blir produsert og strukturert på. Mens menigmann knapt føler hans stemme har noen praktisk betydning, ser han umiddelbare resultater av innsats på nett.Wikipedia og lignende konsekvenser av nettverket er fascinerende på samme måte som samstemte fotballfans er det - kollektivet av samarbeidende individer og selvorganiseringens kraft er stor

- Grasrotdrevne data er i vinden

Stadig flere utnytter mulighetene teknologien gir til å publisere bilder, tekst, lyd osv. Vi utrustes med et fantastisk arsenal av uttrykksmuligheter, av og til mest til glede for oss selv, men også for andre. Dagens beste band er gjerne flinkere til å bruke piratkopiert programvare enn til å traktere tradisjonelle instrumenter. At tilgangen på verktøy fører til middelmådighet så vel som storhet, er mindre bekymringsverdig. Som informasjonsvitere er det vår oppgave å komme opp med løsninger for skille klinten fra hveten, altså la oss finne fram til akkurat den ressursen vi trenger

- Gjenfinning av ressurser på nett er et problem, idealistiske drømmere ser for seg en semantisk web der alle ressurser og forholdet mellom de er vel strukturert. En ad hoc-løsning som har vist seg å fungere er wisdom of the crowds-teknologi i form av Google. Nå ser informasjonsteoretikere muligheter for enda mer trolldom fra massene - hva hvis det er så enkelt at vi kan få folk til å beskrive nettet selv?

- For vi lager ikke bare innhold, men også beskrivelser av dette innholdet, data om data - metadata.

Produksjon av disse beskrivelsene har tradisjonelt vært forbeholdt eksperter, men internett rokker ved den tradisjonelle arbeidsdelingen. Gamle maktmonopoler for definering av virkeligheten står for fall.
er

Sosial tagging er satt sammen av to ord:

- Sosial: Beskrivelsene deles med andre, og i del.icio.us sitt tilfelle kan alle være med å beskrive en ressurs.

- Tagging: Tagger/nøkkelord er en annen måte å beskrive data på enn den tradisjonelle hierarkiske.

Tradisjonelle klassifikasjonssystemer som Dewey har åpenbare fordeler når man skal ordne verden på en forståelig og oversiktelig måte måte, selv om det innebærer ting som at kristendom får nummer 220–289, mens andre religioner må dele 292–299). Ikke minst er et sånt system hendig når man trenger et utvetydig svar på hvor man kan finne én bok blant hundretusener av andre i hyllene. I den digitale verden har vi imidlertid ikke fysisk hylleplass og ta hensyn til, og tagging tar hensyn til at folk har ulikt vokabular/verdenssyn til ulike tider og steder. Ordene “hovedfag” og “Infomedia” øverst i taggekartet kan ha en annen betydning for andre enn meg. Den eneste som har tagget denne bloggen i del.icio.us brukte nøkkelordene Norway og Music - ikke uten videre hva jeg opplever er de grunnleggende egenskapene ved denne siden, men for den personen var det gjerne nettopp det. Den som for én person er en klasse, er for en annen et attributt. Det tradisjonelle hierarkiet er ikke alltid hensiktsmessig.

En ordliste i Wikiform vil kunne gi et mer oppdatert bilde av språket enn noen offentlig finansiert sådan. Merholz bruker et bilde fra landskapsarkitekturen:

“A smart landscape designer will let wanderers create paths through use, and then pave the emerging walkways, ensuring optimal utility.

Men taggingens styrke er også dens svakhet. Rosenfeld er skeptisk og ser for seg at et bilde tagget med “summer” vil forsvinne blant tusener av andre. Forsvarerne vil si at, jo, muligens vil vi ikke være i stand til å finne hver eneste ressurs, men dette vil heller ikke være nødvendig ettersom mendgen av tilgjengelige ressurser vil føre til at vi finner tilstrekkelig materiale. Uten et kontrollert vokabular vil mange bruke ulike termer for “samme ting”. Et bilde av en katt vil gjerne karakteriseres forskjellig av ulike brukere; Entall eller flertallsbøyning (cat og cats) på forskjellige språk (”katt”), ord fra andre nivå i klassifikasjonshierarkiet, rase (”siamese”), andre karakteristika (”furry”) med ulike ord (”pus”) ved navn “Simba” eller andre ting som ikke nødvendigvis gir mening for uteforstående. Ironisk og beskrivende nok er navnet på selve sosial tagging-fenomenet gjenstand for krøll i vokabularet. Den vanligste ordet er folksonomy, andre kaller det ethnoclassification osv (forøvrig noe misvisende termer, ettersom tagging skiller seg fra klassifisering og taksonomi). Kjært barn kan gjerne ha mange navn, men etterhvert blir det vanskelig å vite hva man skal rope når poden går seg vill i skogen.

Ikke alle tagger er ment for andre. Den vanlige “toread” på del.icio.us har ikke særlig semantisk verdi for andre enn den som tagger, selv tagget jeg hovedfagsrelatert materiale med et ekstremt langt ord- simpelthen fordi det skal skille seg ut rent visualt, i mengden av tagger.

Et problem: Taggefloraen kan lett vokse seg vill og uaversiktelig. Verktøyer for “tag stemming” (som Tag & Rename til MP3-samlingen)kan være til nytte.

- Motivasjonen til å tagge ligger gjerne på individnivå - man ønsker lettere å gjenfinne noe - men den enkeltes lille bidrag får verdi på kollektivnivå. Terskelen for å bidra kan imidlertid være høy. For at en funksjon i et grensesnitt/organisasjonsverktøy skal bli brukt, må det være enkelt å bruke. Etter en kveld med svært aktiv tagging i del.icio.us gikk hele natten med til drømmer om tagging, noe som vitner om at den kognitive investeringen som kreves fort kan bli for høy. Å holde styr på et eget vokabular/system kan fort bli for krevende, og ikke alle ser verdien. Jeg tror ikke noen av de jeg har fått til å bruke Flickr har benyttet seg av taggefunksjonaliteten.

- Der det er frihet, vil noen ta seg friheter. I HTML-koden til en side kan man beskrive sidens innhold med nøkkelord, ettersom dette førte til misbruk og tvilsom “økemotoroptimalisering”, bruker ikke søkemotorene lenger disse nøkkelordene. På blogger flommer det over av kommentarspam, og heller ikke Wikipedia er spart for egenkakemelerne. Å holde spam og misbruk unna frie metadata kan bli en utfordring.

- Tagger er ofte en en god måte å beskrive ting som ikke uten videre lar seg kategorisere - musikk for eksempel. Blant de ressurser som millioner av nettpirater har gjort tilgjengelig, er kanskje mp3-biblioteket de viktigste. Dette er stort sett materiale brukerne selv har tagget, ved hjelp av mp3-filens innbakte ID3-tagger. Dette taggesystemet er problematisk på flere måter - en fil kan for eksempel bare knyttes til ett album, og genre-beskrivelsen lar en fylle inn kun en verdi. Hvilket fører til at den er mer eller mindre ubrukelig. Audioscrobbler har nylig latt brukere tagge musikk, dessverre er det ingen måte å knytte disse taggene til filer i en mp3-spiller.

- At menigmann lager metadata har vi sett før på hjemmesider og blogger. Ordene vi velger når vi linker til noe fungerer gjerne som metadata om den aktuelle ressursen. Vi organiserer innholdet i mer eller mindre passende eller overlappende kategorier. Technorati behandler disse kategoriene som tagger - hvilket de gis pepper for.

- Flickr har tatt grep for å hindre sammenblanding av urelaterte fenomener som tilfeldigvis har samme navn, ved hjelp av clusters, som binder beslektede tagger sammen. Tilhengere av tradisjonell organisering ser kanskje dette som en måte å lunte tilbake til det gamle med halen mellom beina. Og selv hardbarkede taggerhuer vil innrømme at enkelte ting bør organiseres hierarkisk- menyen er kommet for å bli. Riktigere enn å si at den ene formen for organisering er bedre enn den andre, er at de kan ha ulike bruksområder og i mange tilfeller muligens utfylle hverandre.

New Order

Friday, November 12th, 2004

Inspirert av Umberto Ecos Kunsten å skrive akademisk oppgave bestemte jeg meg for å organisere notatene mine på en mer systematisk måte. Ved hjelp av vanlige mapper og enkle tekstfiler går det greit å få noenlunde orden, men Explorer har sine klare begrensinger innen “innholds/kunnskapsforvaltning”. Hva hvis man ønsker andre måter å organisere på enn det tradisjonelle hierarkiet? Hva hvis man vil organisere visuelt? Hva om man vil linke ulike filer eller deler av innholdet i de? (Kommende Longhorn vil forresten rette på noen av Explorers begrensninger med et mer moderne objektorientert system).

Tinderbox er vel det mest kjente systemet for å organisere notater og referanser, men det viste seg å kun være tilgjengelig for Mac. Jeg bestemte meg derfor for å teste ut IdeaGraph, som Jon Hoem skrev om for en stund siden. Programmet er Java-basert, noe jeg kan styre min begeistring for. Sånne programmer har nemlig en tendens til å ha en “look and feel” som fremkaller minner fra tidlige, prøvende møter med datamaskiner, dengang de kalte det edb. Responstiden er treg, og brukervennligheten bærer mer preg av kald skulder enn varmt håndtrykk.

Nei, jeg kaster heller et blikk på det sparsommelige oppbudet av filer i hovedfagsmappen min, og innser at jeg nok skal klare meg med gammeldags Explorer-organisering en stund til.

Informasjons…vitenskap?

Wednesday, October 15th, 2003

I helgen har jeg vært i familieselskap. Like sikkert som at det vanker kake, er at jeg får spørsmål om utdanningen min. Informasjonsvitenskap, hva er nå det for noe humbug?
Read the rest of this entry »

Studier på høyt nivå

Tuesday, September 23rd, 2003

Jeg har nettopp spasert rundt på Høyden med en diger bok mellom hendene. Dette ga en fin studentfølelse. Jeg vurderer å gjenta suksessen i morgen.

(riktignok små) fremskritt med oppgaven

Monday, September 8th, 2003

Jeg går ikke lenger på kurset som var opprinnelsen til denne bloggen. Likevel fortsetter jeg å pludre her fra tid til annen. det er kanskje naturlig å skrive litt om hovedfagsoppgaven her inne. Jeg er jo tross alt fulltidsarbeidene hovedfagsstudent nå. I hvert fall i teorien…
Read the rest of this entry »

Semesterslutt

Monday, June 16th, 2003

Da var prosjektbeskrivelsen levert og det er sommer. Jeg skal visst skrive om Studentportalen. Mer om dette en annen gang.

…oppgaven og temaer igjen

Friday, May 16th, 2003

I dag var jeg innom kontoret til Konrad Morgan. Jeg visste ikke helt hva jeg ville eller hvem jeg skulle spørre men jeg lurte vel kanskje på hvem som kunne vært aktuelle som veileder hvis jeg velger en HCI-fokusert oppgave. Og så luftet jeg to løse idéer til tema for hovedfagsoppgaven.
Read the rest of this entry »

Bill. mrk “desperat”

Thursday, May 15th, 2003

System søkes til vurdering. Gjerne læresystem. Brukervennlighet intet krav. Søker vil stille minimum ett år av sin tid til disposisjon for arbeid med prosjektet. Ikke overbegeistret for turer i skog og mark.

The final countdown

Saturday, May 3rd, 2003

Klokkene tikker mot den skremmende datoen 15.juni 2003. Dette er datoen da jeg skal levere en hovedfagssøknad. Som helst bør godkjennes. Hvis ikke, mister vi de fem metodevekttallene og 50000 i bonus fra Statens Lånekasse (det forteller hvertfall ryktene). Det skumle er at jeg ikke føler meg noe nærmere et oppgavevalg nå enn i januar. Bortsett fra sånn tidsmessig, da.

Advarsel: Lang og linkfri post
Read the rest of this entry »

Påske osv.

Thursday, April 24th, 2003

Har hatt et par fine turer i påsken, blant annet til fjells. Det hadde gått mange år siden siste skitur. Så mange år hadde det gått at antallet ikke var helt enkelt å innrømme overfor erfarne fjellfolk jeg traff der oppe.
Read the rest of this entry »