Noe av det jeg liker best med faget er den delen av det som glir over i et mystisk landskap av medievitenskap og sosiologi. Sosiale implikasjoner av bruk av internett, hva slags endringer digital kommunikasjon medfører osv. Det virker ikke som fagmiljøet her på instituttet er veldig opptatt av dette. Rare blikk eller “jaså, du mener sånn svada, ja” er reaksjonene jeg forventer fra andre studenter (rim uintendert).

Det kan tenkes at jeg har misforstått og at dette ikke egentlig hører under informasjonsvitenskap. Jeg har jo tidligere avslørt manglende kontroll når det gjelder fagets innhold. Kanskje det er derfor jeg aldri får stud.ass-stillinger (smuglesende administrasjon)?

Det hender at man så heldig at man snubler over noen som later til å interessere seg for det samme. For en tid siden gjorde jeg et Google-søk (på noe sånt som “Goffman digital identity”) og kom over bloggen til Danah Boyd. Hun har publisert masse, blant annet en “hovedfagsoppgave”(obs, pdf) med tittelen “Faceted id/entity: Managing representation in a digital world*. Forhåpentligvis får jeg tid til å lese mer av dette etterhvert.

Av og til er nettet enda mindre enn verden selv, og i ettertid har jeg funnet spor etter Boyd både hos Rachael og hos Jill Walker.

*Innrømmer juks, det som står før kolonet er egentlig i store bokstaver, men det tok seg dårlig ut i innlegget. Ikke at denne fotnoten var stort bedre. Hm.

Jeg skal ikke forsøke å skryte på meg intellektuelle sider. Det faller på sin egen urimelighet. Leseevnene mine er under enhver kritikk for en student på dette nivået. Men i det siste har jeg altså fått et slags bokkick. Har til og med fått opp en bokhylle borte i kroken.

Mari anbefaler to bøker som ser veldig interessante ut. Bibliotekene her har ingen av dem, men etter en henvendelse fra selveste meg er muligens den ene på vei. Hos Digme fant jeg en anbefaling av A Smile In The Mind, og den anbefaler jeg gjerne videre. Undertittelen witty thinking in graphic design sier noe om hva det handler om- dette er en fest for mine skarve retinaer.

Etter et program på TV2 i forrige uke ser det ut til å ha rablet for halve befolkningen.

<div class=”Almaas”>Jeg tenker ikke på 21-nyhetenes dekning av terrorangrepet i Madrid, men på underholdningsprogrammet Idol.</div> En av favorittene i konkurransen fikk ikke nok stemmer, og gikk ikke videre. For tilsynelatende fanatiske fans av dette tv-programmet var de ikke nok å sukke “ja, ja” og hive i seg litt mer bacongull.
(more…)

“Gledelig seier” sier Jens Stoltenberg etter at sosialistene vant valget i Spania.

Han om det. At terroristene drepte hundrevis av mennesker er ille nok, mer enn ille nok. Men når ugjerningen sannsynligvis ble avgjørende for valgets utfall, da har Spania blitt rokket også på et annet nivå. Spanjolene må selvsagt få stemme ut en regjering som går til krig mot Irak. Men når det skjer nærmest med pistol mot tinningen blir det trist. I hvert fall sett her oppe fra.

De som er i Spania vil peke på berettiget sinne rettet mot statsminister Aznar etter at han tilsynelatende har forsøkt villede befolkningen for eget partis vinning i forbindelse med valget. Men vil radikale islamister fokusere på dette? Neppe. De vil nok heller føre dette over på Al-Qaedas CV som nok et bevis på hva de er i stand til.

Så får vi håpe at dette angrepet fører til at den misforståtte “fundamentalisme-sympatien” hos endel på venstresiden i Europa tørker vekk. Et angrep oppleves jo så mye sterkere når de rammer såpass nære.

Oppdatering: Ingen av de norske avisene har fått med seg dette såvidt jeg kan se, men Bjørn Stærk skriver om det i en bloggpost. Ser man ekstra nøye etter vil man finne mine kritiske ytringer i vrimmelen av kommentarer. Nok en oppdatering: Det ser dessverre ut til at mitt lille anti-echochambers-eksperiment ikke fungerer særlig bra, der det innledningsvis var mulig å holde en seriøs tone har debatten sporet i de mest usaklige retninger.

(For at ikke utenforstående skal få inntrykk at jeg rir noen høyrehovede politiske kjepphester kan det legges til at jeg slett ikke har sympatier i den retning.)

Inspirert av dette har jeg trosset hviledagen og begitt meg inn på forskning. Dette er avstanden fra pc-plassen til strategisk viktige mål i (og like utenfor) leiligheten:

Dette til orientering.

Maten som serveres på Google-hovedkvarteret ser i grunnen ikke verst ut.

….har gode kår på nett. “Klabern det er sant Påsan, det står jo på internett”. Nettet gir imidlertid ikke bare anledning til å spre slike historier, det gir også en forbedret mulighet til å spore sannhetsgestalten i de. Urban Legends Reference Pages har som mål å samle slike historier og si noe om de er sanne eller ikke. Da* jeg kom over siden var jeg ikke i tvil om hva jeg ville se etter først: En kompis av meg har i alle år fortalt om den franske dykkeren som skulle ha omkommet i en skogbrann, fascinert av det uvisse og ubekreftbare ved det. Og dykkerhistorien ligger der den. Så lett var den å ødelegge, til kompisens fortvilelse…

(*Husker jeg rett fant jeg siden etter å ha søkt etter info om en imponerende reklamefilm som Herr Grutle sendte meg).

Den som leser gjennom hele dette innlegget fortjener en is.

Panopticon er Jeremy Benthams tenkte fengsel, konstruert slik at vaktene fra en sentral plassering har oversikt over alle fangene, som på sin side ikke kan se tilbake til vokterne. En fange har altså ingen måte å finne ut av hvorvidt vokterens blikk er festet på akkurat henne. På denne måten “disiplineres” fangene til å vokte seg selv.
(more…)

Apropos Steve Espinola: For litt siden forsvarte Jill Walker doktorgraden sin i fiksjon på internett, der hun blant annet analyserer svindelspam av typen “PLEASE ASSIST ME IN THIS TRANSACTION”. Espinola falt for “fristelsen” til å svare på en sånn epost, og gjengir den kostelige korrespondansen på sin hjemmeside. Spammeren(e?) ser ikke ut til å la selv de mest upassende svar stagge håpet om gevinst. That’s the spirit.

Er det noen som besøker denne bloggen?

“Hvordan ellers skulle det komme kommentarer, din klovn”. lyder det (i overkant aggressive) imaginære svaret. Joda, det kommer kommentarer i blant, i et slags klumpmønster faktisk. Men det hadde vært greit å vite litt mer om trafikken på siden. Nå gjør jeg det. Og jeg vet hva de har søkt på for å komme hit.
(more…)