De amerikanske myndighetene har opprettet nettstedet ready.gov der man får forklart skjematisk (mmm, jeg liker skjematiske tegninger…) hvordan man skal oppføre seg under et eventuelt angrep på amerikansk jord (folk fra andre steder i verden har sikkert også lov å ta notater*).

Det tok ikke lang tid før fin en alternativ side kalt unready.net dukket opp…
Også deltakerne i dette forumet tar del i moroa.

* Jada, jeg vet det. Men jeg bare må. (Bruke for mange paranteser.)

Krigsområder er sørgelig neglisjert av reklamebransjen.

Hva om TV-folkene kunne ta med seg reklamebannere når de satte kurs mot krigsområder? Så kunne de henges opp pent litt rundt i bakgrunnen der bombene falt ned. Nille og Kiwi blir vel litt for marginale i denne sammenhengen, men for giganter som Coca Cola eller Microsoft ville dette sikkert vært midt i blinken (dog skal vi ikke se bort fra at mange her hjemme hadde blitt litt stolte over å se særnorske bannere kle irakiske broer, kraftverk kanskje sykehus, hva vet jeg, ikke at jeg tror de kommer til å sikte på sykehus, men det er jo lett for det…)

Følgende poster for eksempel, som kan brukes til to ting. For det første, på flyers som kan droppes i tusentall sammen med bombene over Irak (da gjerne med arabisk oversettelse på baksiden). I tillegg kan den brukes som sponsorplakat på tv før og etter innslag med såkalte “bomb-eye-view-shots”, du vet hva jeg mener.

Under krig og tragedie er det lett for at en blir sulten, kanskje kan denne brukes i en fristende markedsføringskampanje rettet mot sivilbefolkningen:

Bomber fører alltid med seg endel materielle ødeleggelser, sånt må man regne med, og etter at de verste angrepene er over er det sikkert mange som står tilbake med tomme hender og fint lite gods. Dette er en situasjon der de multinasjonale selskapene raskt kan tjene noen ekstra slanter:

Siden jeg først er i gang med å demonstrere mine gudegitte Paint Shop Pro-skills får vi ta med et par til.

Naomi Klein har kastet seg på Playmobølgen, vi kan her presentere hennes nye bok:

Med Fanta er det alltid så mye moro…

Jeg er ikke den eneste som synes det er litt pussig hvordan hovedfagsoppgavene later til å forsvinne den dagen de er ferdige. Kan hende tar jeg feil, men jeg har en følelse av at de støver ned på biblioteket for aldri mer å bli viet en tanke av andre enn de nærmeste pårørende. Man skulle nesten tro at de som trekker i trådene tenkte at “dette må vi for all del gjemme unna, tenk om noen skulle ha nytte av dette”.

Men alt dette var kanskje bare en drøm eller en innbilning for nå har jeg kommet over et område for elektronisk publisering av hovedfagsoppgaver. Dette er jo bra. Selv om det virker som publisering er noe hver enkelt student selv må ta initiativ til.
(more…)

For en tid siden kritiserte Øystein det faste opplegget der studenter presentererer artikler. De fleste av studentene som har gjort dette (meg selv inkludert), har ikke de rette forutsetningene for å gjøre det på en pedagogisk måte. Dermed blir læringsutbyttet noe grumsete hvertfall for mitt vedkommende. Men nok om det.
(more…)

The Observer har en artikkel om Google der de har et viktig poeng angående informasjonsalderen og endringer i hva det vil si å være skolert. Jeg siterer:

“Up to now, we have always equated being ‘learned’ with holding a great deal of accumulated knowledge and information in one’s head. But in a world where every published word is instantly retrievable via technology, will our notion of what it is to be learned change?”

Det er ikke nødvendig å pugge alt mulig så lenge informasjonen er bare et par tastetrykk unna i en søkemotor som Google. Det betyr ikke nødvendigvis at vi blir dumme, det viktige er hvordan vi bruker informasjonen og ikke hvor vi henter den. Disse tankene er mat for meg. Men lærere av den gamle skolen (i bokstavlig forstand) vil nok vrenge seg i stolen.

Reklamebyrået New Deal tar menigmanns noe ukyndige idé om hvordan en webside skal se ut på kornet. Herlig… Fint å se at en såpass stor bedrift ikke tar seg selv så høytidelig. Eller forresten, stryk det: Det ligger vel de samme kyniske kalkyler her som det gjør bak alt det andre de driver med i den bransjen…

Kjenner meg litt usikker på om å ikke ta IS-arkitektur-kurset var det riktige valget. Usikkerhet i ettertid er vel noe som følger med på kjøpet når man har den dårlige egenskapen at man har vanskelig for å ta beslutninger. I teorien skulle dette kurset være midt i blinken for meg og også aktuelt i forbindelse med hovedfagsoppgaven. Jeg diskvalifiserer meg litt fra dette temaet. Temaet er interessant nok når det blir presentert for eksempel sånn som det på denne siden denne måten som jeg fant via bloggen til Webdesign og webestetikk-kurset (jada, jeg følger med). Jeg fikk inntrykk av at kurset hos oss var litt kjedelig blanding av løse og tørre halv-selvfølgeligheter og litt for mye vekt på business. Håper jeg får tatt igjen den “tapte” kunnskapen på andre måter…

Fin tur til tannlegen i dag forresten. Hyggelige studenter og greier.

I dag spiller radioen min Bizarre Love Triangle og ingenting annet. Blir aldri lei den, nei. Mens lyttere over den ganske by flokker seg rundt høyttalerene reiser jeg ut i Loddefjord for å spørre ut gamle og unge om deres holdning til ulike typer Vodka. Etterpå bærer det til tannlegen (merk til hvordan de har brukt ordspillet “tannløst og fast” i menyen på hjemmesiden. Hå hå). En av visdomstennene skal visstnok ut. Det ser ut til å bli en fin dag altså (men læring blir det nok ikke tid til i dag heller…)

Jeg har meldt fra til Runeb at det er det sikkert skjellsettende systemet Virtual-U som skal under min knivskarpe dissekerings- eh…kniv.

Jeg har altså ikke særlig lett for å bestemme meg for ting (Her kommer de dårlige egenskapene for en dag -hold dere vekk potensielle fremtidige arbeidsgivere – det er ikke for ingenting at jeg bruker i-nummeret i stedet for fullt navn denne bloggen…)

I dag er det meningen at vi skal avsløre hvilket system vi skal basere den første semesteroppgaven på. Jeg har ennå ikke bestemt meg helt. Hvis dette relativt enkle valget skal være et problem, hvordan skal det da gå med å velge ut den STORE oppgaven? Det finnes tusenvis av interessante problemstillinger og oppgaver der ute, å velge ut oppgave burde være et luksusproblem skulle man tro, men dengang ei. Jeg har foreløpig ikke klart å finne ut noe som ligger tilstrekkelig høyt oppe på de tre skalaene “faglig aktuelt”, “relevant i forhold til fremtidig jobbsituasjon” og ikke minst “noe jeg synes er interessant”.
(more…)

I går meldte jeg fra til de andre på gruppa at jeg kunne tenke meg å gjøre oppgaven alene. Ikke uten blandede følelser, det er jo både triveligere og “tryggere” å dele oppgaven med andre. Men men. Vi skal gi beskjed om hvilket virtuelt læremiljø vil skal ta for oss innen i morgen, og som vanlig har jeg utsatt avgjørelsen til siste liten. Jeg synes ikke forslagene vi fikk velge blant virket som noe å skrive hjem om (eller skrive oppgave om for den saks skyld). Her må jeg ta forbehold, ettersom jeg kun har skjenket de overflatiske blikk. Jeg har litt problemer med å vurdere et system jeg ikke har sett brukt i en læresammenheng, eventuelt brukt selv. Men, men. Det ordner seg alltid…