i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

faglig lavmål del 1

Det første i sikkert en lang og stolt rekke (dessverre) av faglige lavmål dette semesteret er nådd etter at jeg lot meg lokke med ut på byen av ulver med fåresmil. Dette førte altså til litt forsinket oppstandelse. Vel vel. Man må jo stille opp litt for ungdommen.

Gårsdagens seanse med Kai Olsen var som forventet interessant. Han peker på mye riktig, selv om det ikke er alt jeg er enig med mannen i. Jeg fikk en påminnelse om hvorfor jeg mener de som valgte Java-kurset på mellomfag gikk glipp av noe. Samtidig er paradokset at det er nettopp de som har programmeringskunnskapene som gjør de vil komme i situasjoner der slik grensesnittkompetanse hadde vært nyttig (puh…). Har fått en følelse av jeg gjennom min IFI-utdannelse faller mellom to stoler- den stillingen jeg utdannes til finnes ikke i Norge. Og det er vel ikke noe tilfeldig tegn at InterMedia i sin henvendelse til oss om mulige hovedfagsprosjekter kun er interessert i programmererne.

Nok om det. På tide å tylle i seg litt føde og trekke mot skolen.

5 kommentarer til “faglig lavmål del 1”

  1. Barbara Says:

    Hei,

    I see that you are feeling that InterMedia is only interested in programmers and programming. I am sorry that you have gotten this impression since this is not the case at all. Very few here at InterMedia deal directly with programming, many of the hovedfag projects here have dealt with deign, usability, evaluation of use, etc. In the particular mail sent out by Steinar, he was looking for programmers in particular to follow up on earlier work, but this should not be interpreted as
    the only thing we are interested in! Please feel free to come for a visit and tell us what you are interested in :-) “the Scientific Leader”

  2. i1277 Says:

    Takk for svar og at du rettet opp min ukorrekte antagelse…

  3. Steinar Says:

    Jeg bare lurer, hva utdanner du deg til siden du faller mellom to stoler (hva spesialiserer du deg i og hva er du interessert i)?

  4. i1277 Says:

    Ojoj, her var det trafikk i dag. Kjekt det.

    Hva jeg utdanner meg til er jeg slett ikke sikker på (konkret har jeg jo mellomfag ifi og haug sv-fag som jeg ikke vil bruke rent direkte i ettertiden). Jeg spesialiserer vel i grunnen ikke så mye. Jeg regner med mer av denslags når jeg kommer i gang med hovedfagsoppgaven. Og hva dens tema vil være er i likhet med hvorfor møll kommer ut om natten når de tiltrekkes av lyset en av universets uløste gåter. Foreløpig altså.

    Jeg liker systemdelen av dette faget. Dette som har med systemdesign, brukergrensesnitt eller HCI om man vil. Alt som har å gjøre med effektivisering av informasjonsinnhenting samt ny måter å bruke og kombinere eksisterende informasjon. Hvorfor gjør vi det sånn og kunne vi heller gjort det sånn?

    Når det gjelder de to stolene jeg nevnte så tilhører den ene av de en programmerer. Hvem som sitter på den andre vet jeg ikke helt, men det uttrykket “falle mellom to stoler” klinger såpass bra at det måtte brukes, “falle mellom en stol” gir jo ikke mening. Kanskje en mer HF-aktig forståsegpåtype, mening i digitale media og den slags. (I fjor høst skrev jeg en semesteroppgave om chatrom sett utfra en tankegang om sosiale systemer som spill. Men jeg har ikke noe behov for å ende som forsker..) Eller så tilhører den andre stolen en lederstilling, personen som skal stake ut kurs i en virksomhet. Uansett: Poenget mitt var at det virker som om dette med systemdesign (da tenker jeg ikke bare konseptuelt design men også på design på lavere nivå som grensesnitt) her i Norge gjerne er programmerernes domene. Programmerere som ikke alltid er like godt skolert i de tingene vi lærer her på informasjonsvitenskap (psykologer vil kanskje kalle det en forsvarsmekanisme, men jeg liker å tro at vi lærer noe her som de ikke gjør borte på de harde realfagene).

    Og programmerer er jeg i likhet med mange andre på dette faget definitivt ikke. Eliminasjonsmetoden er kanskje et sted å starte når man skal definere hva jeg og andre på dette faget ender opp som…

  5. Steinar Says:

    Jeg forstår poenget ditt og det er nettopp derfor jeg er interessert i å komme i kontakt med de få programmererene som finnes på IFI. Jeg synes disse to stolene eksisterer som oftest for nybegynnere i programmering. Da er ikke grensesnittet fokuset, men selve forståelsen av objektorientert tankegang viktigere. Senere, når man behersker dette kan man begynne å fokusere på grensesnitt design.

    Når man har utviklet programmer for en bestemt brukergruppe så ser man at det er desidert mest tid som blir brukt på forbedring av grensesnitt. Selv om man følger retningslinjene til alle mulige bøker, så vil alle brukerne ha noe på sin egen måte. Dette er ekstremt frustrerende, men i denne rollen må man bare smile, bukke og gjøre som de sier enda en gang til. En del litteratur på dette området beskriver slike fenomener som: “brukeren vet ikke hva han vil ha før han ser hva du kan tilby” og “brukerens krav til funksjonalitet endrer seg hele tiden”. (Eksempelvis også beksrevet i: Applying UML and Patterns, Craig Larman). Uansett, mottoet er: brukeren vet hvor skoen trykker og har derfor rett.

    All nyere litteratur jeg har kommet over skriver i dag om viktigheten av brukersentrert utvikling. Om dette blir praktisert av massene der ute er noe annet.

    Ped.info kurset til Steven Alessi (352) som ble arrangert våren 2001 tok opp mange vanlige fallgruver i grensesnitt design og hva som av kognitive psykologer blir ansett som “best practice” retningslinjer for design (med spesielt fokus på læringssystemer). Han tok opp alt fra hvilke farger som passer sammen, manøvrering, til hvor viktig informasjon bør stå på en side. Det var veldig interessant og lærerikt.

    Det er viktig å studere brukervennlighet eller brukerligheten (usability) til et system. Dette kan også gjøres som en hovedfagsoppgave og har blitt gjort før av blant annet Kurt Rysjedal (Rysjedal, 2000). Men det er også viktig å kunne forbedre det som man finner som kritikkverdig, ellers så kommer man ikke videre. Det er vel dette som blir kalt for zeit geist (tese – antitese – syntese).