Hovedfagsoppgave
Jeg har altså ikke særlig lett for å bestemme meg for ting (Her kommer de dårlige egenskapene for en dag -hold dere vekk potensielle fremtidige arbeidsgivere – det er ikke for ingenting at jeg bruker i-nummeret i stedet for fullt navn denne bloggen…)
I dag er det meningen at vi skal avsløre hvilket system vi skal basere den første semesteroppgaven på. Jeg har ennå ikke bestemt meg helt. Hvis dette relativt enkle valget skal være et problem, hvordan skal det da gå med å velge ut den STORE oppgaven? Det finnes tusenvis av interessante problemstillinger og oppgaver der ute, å velge ut oppgave burde være et luksusproblem skulle man tro, men dengang ei. Jeg har foreløpig ikke klart å finne ut noe som ligger tilstrekkelig høyt oppe på de tre skalaene “faglig aktuelt”, “relevant i forhold til fremtidig jobbsituasjon” og ikke minst “noe jeg synes er interessant”.
Her på UiB er hovedfagsopplegget fokusert på forskning. naturlig nok egentlig. Men jeg tror egentlig det er et fåtall av hovedfagsstudentene som brenner sånn voldsomt for denslags. Det vil si, de ønsker å lære og utforske, fordi de vil opparbeide seg ekspertise i et felt, så de kan være attraktive på jobbmarkedet. Ikke fordi de ønsker seg en karriere som forsker og således nærmest hungrer etter kunnskaper om metodiske tilnærminger. Om resultatene av min oppgave skulle føre til et avgjørende paradigmeskifte i informasjonsvitenskapen og menneskehetens historie, vel det ville sikkert vært hyggelig, men det får ikke hjelpe så lenge jeg ikke tilegner meg kunnskaper underveis, kunnskaper som vil være verdifulle i den jobbsituasjonen havner i senere.
Å velge den endelige oppgaven er ikke nødvendigvis så enkelt altså, men ved hjelp av eliminasjonsmetoden har jeg snøret inn nettet et par smuler. Programmering, databaser og AI blir det ikke. HCI (og digitale medier), brukergrensesnitt og systemering er “mine” felt. Samtidig kan jeg ikke unngå å merke det faktum at læring og pedagogikk har gått igjen i alle hovedfagskursene jeg har tatt. Mon tro om instituttet forsøker å sende oss mer eller mindre subliminale meldinger om at det er dette de vil vi skal studere. Og jammen ser det ikke ut til at jeg gir etter for presset.