i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

“Jeg forventer effektivitet”

Vi skriver snart 2007, men har stadig naive forventinger om hva slags undre teknologien skal kunne utføre for oss. I høst gikk jeg til innkjøp av en laptop, først og fremst for Ã¥ flotte meg pÃ¥ kafé, men ogsÃ¥ i hÃ¥p om Ã¥ forenkle hverdagen. Halvannen mÃ¥ned senere har jeg fremdeles ikke tatt den pÃ¥ kafé, og hverdagen er i hvert fall ikke merkbart enklere. Kanskje hadde jeg sett for meg at Ã¥ bære rundt pÃ¥ filene mine skulle gjøre dem mer tilgjengelige – i virkeligheten har jeg bare fÃ¥tt enda et sett filer Ã¥ skulle holde styr pÃ¥. Og her nærmer vi oss kjernen for dagens innlegg:

Synkroniseringsproblemet

Ulike systemer med ulike sett filer betyr enten at a) det ene systemets filer ikke er tilgjengelig for det andre (og omvendt), eller at b) det vil oppstå ulike versjoner av filene. Eventuelt en lett blanding av a og b. Resultatet er i hvert fall forvirring, overskriving, og uforholdsmessig mye sløsing av tid på (fra en logisk-aritmeisk synsvinkel) trivialiteter som flytting og organisering. Hadde maskinene hatt den intelligensen vi så desperat forsøker å gi dem ville de ledd av oss. Den er nesten så jeg synes jeg hører humringen fra stasjonærboksen her allerede.

En bitteliten kravspesifikasjon

Jeg er ganske streng på kravene jeg stiller til teknologien. Dersom noe ikke er bra nok blir det rett og slett ikke til at jeg gidder å bruke det. Men jeg er ikke strengere enn at jeg i første omgang vil nøye meg med å synkronisere mine viktigste arbeidsdokumenter, hvilket stort sett er små tekstfiler, samt enkelte ikke alt for store bilder. Synkronisering skal skje automatisk, med andre ord uten at jeg skal behøve å påspandere prosessen noe som helst av min (til andre formål sårt tiltrengte) tankekraft. Arbeidsdokumentene mine må være tilgjengelige på alle maskiner jeg benytter (både Mac og Windows), og helst skal jeg slippe å benytte programvare man må ha administratorstatus for å få installert. Innkjøp eller leie av egen filserver er for dyrt til at det duger, men jeg kan gjerne stå for lagringen selv via FTP. Dersom tjenesten er god nok kan den gjerne koste litt. Avslutningsvis vil jeg gjerne ha muligheten til å jobbe med dokumentene i det programmet jeg ønsker.

Finnes det noe sånt der ute, mon tro? Uten å påberope meg noe i nærheten av ekspertstatus vil jeg her liste opp noen mulige løsninger, samt forsøksvis bedømme hvorvidt de holder mål. Kjør forbrukertest:

1. USB-nøkkel

Egentlig bare en mer avansert variant av den dårlige, gamle disketten. USB-lagringsenheter er hendige bare i kraft av den slette jobben vi har gjort med å kable sammen dataverdenen. Alle løsninger som involverer dingser man må oppdatere manuelt samt fysisk ta med seg representerer et steg tilbake mot 90-tallet. Konklusjon: Ikke godt nok.

2. Box.net

Et av mange nettsteder som tilbyr lagringsplass i form av en begrenset gratisløsning eller ulike betalingstjenester. Box.net har i over et halvt år lovet å komme i en versjon som lar en synkronisere på kommando eller til bestemte tider, det sies imidlertid lite om mulighetene for flere systemer koblet mot samme konto. Tidsbestemt synkronisering er uansett en gammeldags løsning som ikke sikrer at man har siste versjon av et dokument tilgjengelig. Konklusjon: Ikke godt nok.

3. The Gvil Empire?

I mars i år snakket alle om at Google visstnok pønsket på å tilby en plattformuavhengig tjeneste som lar en lagre alle sine dokumenter i en egen GDrive. I det siste har det vært ganske taust rundt dette, men enn så lenge finnes det hjemmelagde og uoffisielle løsninger der man kan bruke sin Gmail-konto som lagringsplass (gDisk for Mac, Gmail Drive for Windows). Dette fungerer til nød som backup, men er ubrukelig som synkroniseringsverktøy. Konklusjon: (Foreløpig) ikke godt nok.

4. Google Docs

Vi forlater ikke Google riktig ennÃ¥. Google Docs (tidligere Writely) er en online tekstbehandler, mens Google Spreadsheets er et regnearkprogram. Dette er følgelig ingen løsning for andre typer filer enn tekst og regneark, og heller ingen løsning dersom man ikke har kontinuerlig tilgang pÃ¥ nett. Man lagrer nemlig dokumentene hos Google og ikke pÃ¥ egen maskin, dermed faller synkroniseringsproblemet bort – sÃ¥fremt man ikke (som meg) faller for fristelsen til Ã¥ bruke andre tekstbehandlere pÃ¥ si. Google Docs-tekstbehandleren er relativt god, men ikke like behagelig i bruk som f.eks Notepad. Og den fungerer ikke helt optimalt verken i Opera, Firefox eller Internet Explorer. I tillegg er det en ørliten tasteforsinkelse som kan være irriterende. Google Docs lagrer fortløpende, sÃ¥ man trenger ikke bekymre seg for Ã¥ miste arbeid. Det er enkelt Ã¥ greit Ã¥ organisere dokumentene, men Ã¥ laste opp mange filer pÃ¥ en gang er problematisk. (Det finnes andre tjenester som gjør mer eller mindre det samme som GD, blant annet Zoho Writer.) Konklusjon: Begynner Ã¥ ligne noe, men ikke godt nok.

5. .mac

Med .mac-medlemsskap fÃ¥r man tilgang til Apples iDisk som nettverksstasjon. Denne er like tilgjengelig fra Windowsmaskiner (og diverse mobiltelefoner) som fra Mac OS. Ulempen med Ã¥ jobbe mot en nettverksstasjon er at det Ã¥ organisere/navigere filstrukturen oppleves veldig tregt. En sÃ¥pass enkel operasjon som Ã¥ opprette en tom mappe pÃ¥ Macen innebærer et halvt minutt med irriterende visuell baluba og en “Synkroniserer iDisk”-melding. Det viser seg ogsÃ¥ at man ikke jobber mot iDisk i sanntid, det kan ta ti minutter fra man legger inn en fil pÃ¥ en maskin til den er tilgjengelig fra en annen. Man har kun 250MB lagringsplass, hvilket er greit nok for meg og mine minmale dokumenter, 600 kroner i Ã¥ret er imidlertid en relativt stiv pris. Konklusjon: Sorry .mac, fremdeles ikke bra nok.

6. rsync

Program for å synkronisere mellom ulike Unix-system, der det finnes løsninger for å benytte Windows og Mac. Sikkert meget greit for Linuxfolk og andre som synes terminaler var guds gave til grensesnittet, uaktuelt for oss andre. Konklusjon: Neste, takk.

7. WebDrive

Har man en FTP-server tilgjengelig blir denne tilgjengelig som egen stasjon. Sannsynligvis treg å jobbe mot. Koster $500. Ikke tilgjengelig på maskiner der man ikke har admintilgang. Kun for Windows. Konklusjon: Åpenbart ikke godt nok.

8. Foldershare

Lar en synkronisere mapper på uklike maskiner over internett, synkroniseringen skjer automatisk og i nær sanntid. Siden man jobber mot en lokal katalog (som speiles til andre spesifiserte maskiner over nett) slipper man den nedsatte ytelsen tjenester som iDisk innebærer. Synkroniserer også mellom Windows og Mac OS-systemer Tjenesten har vært gratis siden Microsoft tok over i mars. Fordrer en installert klient for å kunne brukes effektivt, og er avhengig at maskinene det skal synkes mellom står på (man kan dessverre ikke synkronisere til en FTP-server). Foldershare overfører hele filer (i stedet for bare de deler av filene som er endret), hvilket er veldig lite økonomisk i forhold til synkronisere større filer. Konklusjon: Den beste tjenesten jeg har kjennskap til, men fremdeles ikke godt nok.

I et marked der vi har stadig flere enheter er behovet økende for gode synkroniseringsløsninger. Det er nok flere enn meg som er villig til Ã¥ betale noen slanter for Ã¥ slippe Ã¥ utføre “sekretærarbeid”. Vi fÃ¥r snakkes om et Ã¥r eller to, da har formodentlig et eller annet selskap tatt til vettet og laget en skikkelig tjeneste.

7 kommentarer til ““Jeg forventer effektivitet””

  1. laserlasse Says:

    Mulig det er undertegnede som ikke helt ser de store sammenhengene her, men med mindre det har skjedd noe dramatisk siden sist, så skal det være godt mulig å koble seg opp mot rasmus.uib.no og bruke dette som lagringsplass?

    Det har riktignok ikke noe fancy schmancy automatisk synkronisering som kun sender endrede deler av filen, eller andre hypersmarte løsninger, men den er tilgjengelig 24/7, det blir tatt jevnlig backup og er alltid tilgjengelig så fremt du er på nett.

    Og en gang i tiden var det vel også slik at man kunne koble seg opp mot området som en egen disk og jobbe direkte mot den via en eller annen grevling i taket.

  2. i1277 Says:

    Joda, rasmusen er veldig grei Ã¥ ha. Men i dette tilfellet er den en del av og ikke en løsning pÃ¥ problemet. Alt lar seg jo som nevnt gjøre ved hjelp av litt godt gammelt manuelt utført ærlig arbeid. Men det er enkelte av oss dessverre for gamle og late (og uærlige) til…

  3. vegard Says:

    Om jeg forstår deg riktig så ønsker du et synkroniseringssystem du slipper å tenke på? Som bare fungerer.

    Dette krever 2 ting:
    1. Et eksternt lagringsområde.
    2. Mellomlager på den enkelte maskin i tilfelle lagringsområdet ikke er tilgjengelig når du ønsker å skrive til det.

    Rasmus er et eksternt lagringsomrÃ¥de som du kan montere pÃ¥ maskinene dine og jobbe mot(sftp eller smb(om du er kobla til UiB via VPN)). Dette fungerer ypperlig og krever ekstremt lite innsats. Universitetet kunne gjerne tilbydd smÃ¥ enkle skript som ordnet dette for deg ved hjelp av et tastetrykk (I hvert fall pÃ¥ nix-platformer, sikkert mulig pÃ¥ Windows ogsÃ¥ med litt mer avansert skripting). Ã… montere eksterne lagringsomrÃ¥der er ikke noe problem, “problemet” ligger i Ã¥ utvikle et mellomlager pÃ¥ din egen maskin og et slags vern mot versjonsforkludring av filene dine.

    Det burde ikke være så alt for vanskelig å få til, kanskje finnes det allerede verktøy som gjør dette, hva vet jeg.

  4. Linn Says:

    Skumlest et par gode ‘reviews’ om ThinkFree. Men kanskje det er en smule for social software aktig for deg?

  5. i1277 Says:

    Vegard: VPN er uaktuelt i dette hjemmet dessverre. Man puster så mye lettere på det vanlige nettet :) Men bortsett fra det er dette en smart løsning, og jeg mounter Rasmus-hjemmeområdet mitt når jeg er på enkelte andre maskiner. Men min filosofi er at dersom jeg har et problem, er det en million andre som sliter med det samme. Og det er de færreste av disse som har tilgang på Rasmus eller tilsvarende.

    Linn: Testet ThinkFree for en stund siden, og var sÃ¥nn middels imponert. De stiller i klasse med Zoho og Google Docs. SÃ¥vidt jeg husker hadde de et litt søtt leke-aktig grensesnitt – de hadde alle de samme knappene som Word sÃ¥nn at det sÃ¥ likt ut som “originalen”, men nÃ¥r man trykket pÃ¥ de skjedde det ingenting. Men det kan late til at de har utviklet seg, kanskje jeg skal gi de en ny sjanse.

  6. Geir Arne Says:

    Interessant problemstilling. Jeg har selv i mange år prøvd å gjøre det samme, på det verste drev jeg vel og synket mellom én windowsmaskin, to macer, vhja en løsning som ga begrenset webtilgang. Det var ikke noe særlig.

    Min løsning, som jeg er ganske fornøyd med, er som følger:
    1) Bruk kun én maskin. Naturlig nok blir dette den bærbare datamaskinen. Ved nødvendighet kan større skjermer, tastatur og harddisker kobles til.
    2) Legg det som er hensiktsmessig ut på nettet. For min del er det kildekode (vhja Subversion), bokmerker (vhja delicious), bilder (vhja Flickr) og tekst (vhja Gmail). Ja, det er en hack å bruke Gmail til å sende seg selv mail for å huske dokumenter/tekstbiter, men det funker, og jeg kan lese det på mobiltelefonen min hvor enn i verden det måtte være GSM-dekning. Eller på kompisens PSP, eller mine foreldres datamaskin.

    Det er ikke for alle det funker (eller er gjennomførbart) å kutte ned til én maskin, og for min del førte det til at jeg en stund lot min kraftigste datamaskin støve ned. Men det var en tradeoff jeg godtok.

  7. i1277 Says:

    Geir Arne: Ã… kun bruke bærbaren (som jeg har skjønt at mange bærbarbrukere gjør) høres absolutt fornuftig ut, ja, det var vel ogsÃ¥ noe av den opprinnelige planen. Det er bare at jeg er blitt litt for godt vant hva inn- og utenheter angÃ¥r – den vesle 13″ Macbookskjermen er rett og slett for liten og trang for dette skrantende par med øyne. Kobling til større og høyere oppløst skjerm er et must. Men vi fÃ¥r se hva jeg venner meg til nÃ¥r juleferien tvinger meg fra det fristende hjemmesystemet.

    Og “mail to self” er vel en gammel klassiker, det hender fremdeles at jeg sender private meldinger til meg selv i Underskog…

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.