i1277 er en stadig mer utdatert blogg med ustødig fokus på informasjon, sosio-tech, grensesnitt og design.

Flere poster på forsiden eller i arkivet.

Mer om i1277

VÃ¥re data

Prolog: Via en fersk kommentar til et gammelt innlegg ble jeg oppmerksom på et løfte jeg lirte av meg i kommentarfeltet en gang i april:

De senere år har det funnet sted en maktforskvyvning på nett, i retning forbrukeren, og vi har sett en “snillifisering” av selskapene. En positiv trend, mer om det om et par dagers tid.

Det kom aldri noe “mer om det”, mens dager ble til mÃ¥neder ble det planlagte innlegget liggende og støve seg pÃ¥ webhotellet. Men siden det nærmer seg jul gjør jeg bot for synden ved Ã¥ legge det ut nÃ¥. Kjør innlegg:

VÃ¥re data?

Jeg har tidligere snakket endel om grasrotdata og menigmanns innholdsproduksjon. “VÃ¥rt” bidrag til det voksende datasett de kaller internett bestÃ¥r imidlertid ikke bare av Digg-enker, bloggposter og del.icio.us-tagger – vÃ¥re mest vanlige bidrag bestÃ¥r rett og slett av pek og klikk. Hvilke lenker vi velger Ã¥ trykke pÃ¥, og hvilke vi lar være.

Hvorfor er disse klikkene noe å samle på? Fordi de sier noe om hva vi er interessert i. Og vår oppmerksomhet er verdifull:

  • For oss selv. Ved Ã¥ registrere mønstre i vÃ¥r oppmerksomhet registreres kan den “spisses” og støyrenses (for eksempel ved hjelp av musikktjenster som last.fm, artikkelfiltre som Findory), samt at vi kan vise den fram til andre (iscenesettelse av oss selv)
  • For andre personer som av en eller annen grunn skulle være interessert i oss og det vi holder pÃ¥ med (foreldrekontroll, følge personer som har autoritet innen spesielle felt eller pÃ¥ andre mÃ¥ter er interessante)
  • For kommersielle foretak som:
    • kan bruke dataene til Ã¥ tilby oss ulike tjenester (jamfør eksemplene over)
    • presentere oss for mÃ¥lrettet reklame (spyware, Gmail-annonser)
    • pÃ¥ andre mÃ¥ter bruke forbruksmønsterdata i kommersielt øyemed (for raskere Ã¥ kunne respondere pÃ¥ trender osv.)

Hver gang vi legger ut en lenke pÃ¥ vÃ¥r egen hjemmeside, er vi med pÃ¥ Ã¥ bygge søkemotoren til Google. Det samme gjør vi nÃ¥r vii trykker pÃ¥ lenkene vi fÃ¥r etter et søk. NÃ¥r vi handler bøker pÃ¥ Amazon, bidrar vi til Ã¥ bygge opp deres “people who bought this item, also bought these items”-tjeneste.

Alskens selskaper har lenge forsøkt Ã¥ høste inn vÃ¥re klikk enten gjennom spyware, eller i form av en kontrakt av typen “du fÃ¥r benytte denne tjenesten mot at du gir oss tilgang til Ã¥ følge med pÃ¥ hva du driver med”. Sistnevnte modell er Ã¥penbart Ã¥ foretrekke, men ogsÃ¥ denne er problematisk. Hvorfor skal et selskap (som kan vise seg Ã¥ gÃ¥ konkurs eller levere et dÃ¥rlig produkt) fÃ¥ eneretten til vÃ¥re data?

Det store antall tjenester som konkurrerer om stadig mer kritiske nettforbrukere har ført til en endring av nettselskapenes kultur: NÃ¥ gjelder det Ã¥ være “snillest” mulig, Ã¥ fremstÃ¥ som man er pÃ¥ forbrukerens side. Der web 1.0-selskapene uten Ã¥ blunke solgte medlemmenes epostadresser til alle som ville betale, er 2.0-generasjonens mantra “we hate spam as much as you do”. De er nærmest “en av oss”. Parallellt med denne maktforskyvningen i forholdet selskap-kunde, har man i økende grad begymt Ã¥ operere med Ã¥pne dataformater, sÃ¥nn at den som vil kan ta med seg sine data til en annen tjeneste, eller benytte de til flere tjenester samtidig. En positiv utvikling, men det er lenge igjen: Last.fm-data lar seg vanskelig kombinere med iTunes, som igjen ikke passer særlig bra med Winamp. De ulike systemene Ã¥pner sÃ¥vidt for Ã¥ snakke med hverandre, men foreløpig er samtalen av den sjenerte sorten.

Samtidig er nettbrukere (det vil si, et lite mindretall av teknologisk oppdaterte nettbrukere) i ferd med Ã¥ bli mer bevisst pÃ¥ at de har en vare Ã¥ tilby. Mange bloggere prøver Ã¥ tjene noen slanter ved Ã¥ benytte annonser, hvilket gir liv til for-og-mot-bevegelsene Pro-Ad Blog og Ad-Free Blog. Men ogsÃ¥ enklere former for uttrykk kan selges. Forrige mÃ¥ned (eh, altsÃ¥ i mars og ikke november) benyttet en person pÃ¥ Lillestrøm eBay til Ã¥ selge MSN-bildet sitt. Og sakte men sikkert er noe som ligner nettforbrukerorganisasjoner i ferd med Ã¥ bygge seg opp – AttentionTrust er en ideell organisasjon som forsøker Ã¥ gjøre følgende prinsipper til allmenne rettigheter (hentet herfra):

  1. Property
    You own your attention and can store it wherever you wish. You have CONTROL.
  2. Mobility
    You can securely move your attention wherever you want whenever you want to. You have the ability to TRANSFER your attention.
  3. Economy
    You can pay attention to whomever you wish and receive value in return. Your attention has WORTH.
  4. Transparency
    You can see exactly how your attention is being used. You can DECIDE who you trust.

AttentionTrust tilbyr ogsÃ¥ verktøyet Attention Recorder, “a Firefox extension that allows users to capture aspects of their clickstream and browsing history”. Det snakkes sÃ¥gar om et “personlig API”:

Disse dataene vil man kunne lagre i et eget “hvelv”, som man sÃ¥ kan tilby kommersielle foretak adgang til. Selv er jeg mer interessert i (og har langt større tro pÃ¥) kontroll over egne data av andre hensyn enn de rent økonomiske. Jeg ønsker at systemet skal holde styr pÃ¥ hvilken musikk jeg spiller (uansett hvilken maskin eller spiller jeg bruker) fordi dette er informasjon jeg finner interessant og kan ha praktisk nytte av, ikke fordi jeg ønsker Ã¥ selge den.

Cory Doctorow oppsummerer det i en omtale av et foredrag last.fm-sjefen holdt om myware*:

I love this idea: people are good at making decisions and computers are good at counting them (and computers are bad at making decisions and people are bad at counting them). My computer should note, count and process every decision I make — it should notice that I never answer emails from certain people, it should notice that I never click through certain stories in my reader, that I load certain pages every day, that I often search my mailbox for certain kinds of messages and so on. That’s stuff I’m totally unqualified to keep track of, and that computers are really good at

*Den nye generasjonen datainnsamlende systemer kalles gjerne myware, som i motsetning spyware har til hensikt Ã¥ samle inn brukerens data pÃ¥ en “snill” (Ã¥pen og tilgjengelig) mÃ¥te.

Som sinte, grønnjakkede ungdommer i palestinaskjerf kanskje ville ha sagt det: Ta data tilbake!

5 kommentarer til “VÃ¥re data”

  1. børge Says:

    Og nå kommer Vista som faktisk vil holde rede på slikt. Jeg var på en slags presentasjon av Vista hvor Microsoft-fyren forklarte at Vista vil merke seg hvilke programmer du åpner når på dagen, og så sørge for at de forhåndsloades slik at de skal åpne seg raskere. Jeg er skeptisk (som vanlig :)), hva hindrer MS fra å sende denne dataen tilbake til seg, knytte den til meg personlig, og misbruke den på en eller annen måte. Kanskje det er helt harmløst, men jeg vet ikke om jeg liker tanken på at Vista skal bite seg merke i hvor ofte og når jeg bruker forskjellige programmer. De vet allerede om alle programmene jeg har installert via Windows Update (som de selv har inrømmet at sjekker absolutt alle programmer på maskinen, og ikke bare de tingene den må sjekke for å gi deg de oppdateringene du trenger. Hvorfor gjør de det?)

  2. eirikso Says:

    Yepp, dette er viktig. Og forøvrig en meget bra artikkel!

    Når det gjelder Microsoft er jeg også av en eller annen grunn generelt skeptisk. Har lekt meg en del med Vista, men blir helt sprø av alle begrensningene fordi Vista liksom skal være så sikkert.

    “Are you really sure you want to type the letter “E”? It could be dangerous.”

    “Yes”

    “Are you really really sure? This is a security question. Did you just type the letter “E”?

    og-så-videre

    Du finner meg pÃ¥ en MacOSX eller Ubuntu-boks om kun kort tid…

  3. i1277 Says:

    Ja Børge, det er selvfølgelig et viktig poeng at faren for at dataene kommer pÃ¥ “feil hender” øker nÃ¥r de samles pÃ¥ et sted. Det er derfor initiativer som AttentionTrust arbeider med rettigheter for kontroll over data – de samles jo inn allerede (om enn dÃ¥rligere organisert og løsere knyttet til identitet), bare uten at vi har noen kontroll pÃ¥ at det foregÃ¥r eller hva det skal brukes til.

    eirikso: Takk skal du ha.

  4. sonitus.org » Blog Archive » VÃ¥re data? Says:

    [...] i1277 [...]

  5. voir le site Says:

    voir le site

    i1277 – et nummer i rekken

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.