Stedenes og tingenes internett

8 kommentarer til “Stedenes og tingenes internett”

  1. Vegard Says:

    Min første tanke er at dette vil forbli på et idéstadie veldig lenge. Jeg har like lite bruk for å google sokkene mine, bli plaget av kjøleskapet, vite hvor mange ganger jeg har brukt boxerne mine, sammenligne prisen på syltetøyglass (jeg går jo uansett til den nærmeste butikken), som å glo på en mobil foran Colosseum.

    ..og dette har vært fellesnevneren på alt jeg noengang har lest om ubicomp, ikke ett praktisk brukseksempel har fått meg til å tenke “hm, dette hadde faktisk vært mer nyttig enn plagsomt”.

    (Menmen, man har jo tatt feil før..)

  2. Vegard Says:

    (linken til yellow arrow har forresten en “i” for mye og gir en 404.)

  3. i1277 Says:

    Du er kanskje ikke interessert i å sammenligne priser, men det er det nok av andre som er… Selv har jeg de siste 6-7 årene ofte savnet f.eks Allmusic når jeg har handlet plater. Hva vi bruker nettet til og hva slags informasjon vi er ute etter er i det hele tatt ganske forskjellig. Men et informasjonsbehov har de fleste, et behov som ikke nødvendigvis er så mye større når vi befinner oss på et skrivebord. Vi har vanskelig for å tenke “out of the box” når det gjelder datamaskiner, vår idé om hvordan de “skal være” sitter så dypt at vi det er lett å glemme at arkitekturen er resultat av fysiske og tekniske begrensninger, snarere enn vårt informasjonsbehov. Og siden skillet mellom hva vi har tilgang på av informasjon “hjemme” og “ute” egentlig er kunstig, står det for fall - så snart teknologi og kultur tillater det.

    For all del, mye av dette er sci-fi og tankegym, men andre ting kommer ganske fort, spesielt det som går på vennelokalisering og stedfinner-hjelp.

    Og for hver skrudde anvendelse man forestiller seg, finnes det tusen andre vi ikke har tenkt på ennå. Da SMS ble oppfunnet var det nok få som så for seg at dette skulle brukes til annet enn å sende koder til brusautomater og denslags. Og hvem trodde vi skulle ha et behov for å spore maten vår (som det beleilig nok skrives om i Dagbladet i dag)?

    Takk for tips om linken forresten. Det har det med å snike seg inn sånne feil - jeg ser frem til den dagen noen kommer opp med en måte å wikifisere blogger så leserne kan rette de direkte…

  4. Vegard Says:

    Joda, og tankegym er gøy, derfor fortsetter jeg bare. Faktisk ser jeg at jeg har skrevet overraskende positivt om denne slags ting selv.

    Men når det kommer til ting som Semanpedia klarer jeg faktisk ikke å se at dette er noe annet enn tullball. Som du sier er det bare en utrolig komplisert måte å overføre en URL på. Idéen feiler i tillegg ved at du må være fysisk på plassen for å få informasjonen, og at noen andre har valgt kilden til deg. du oppnår ingenting annet enn du hadde gjort ved å bare henge opp Wikipedia-artikkelen direkte.

    Å dekke denne slags informasjonsbehov tror jeg heller vil bli løst innenfor nettsfæren selv. Man kan eksempelvis tenke seg et auditivt grensesnitt mot søkemotorer, så man kan si “Collosseum Wikipedia” til mobilen din, og så få resultater. Da kan du selv velge informasjonskilde, og selv velge når du vil ha informasjonen. Det hadde vært mye mer nyttig, og mye mindre komplisert.

    Forøvrig er jeg enig i at noen vil finne opp noe genialt innenfor ubicomp en dag, og jeg vil måtte bite ordene i meg. Men foreløpig står jeg på at ingen enda har klart å komme med et overbevisende (tenkt) brukseksempel, eller et klart behov som kan dekkes på denne måten.

    Eksempelvis hadde man klart å tenke seg at det å ha en flyttbar telefon kunne være nyttig lenge før teknologien gjorde dette praktisk, og mobiltelefon ble allemannseie. I tillegg har man alltid hatt behov for å gi korte beskjeder til folk, før man fant ut at man kunne bruke SMS til dette.

  5. i1277 Says:

    Og siden du snur litt på det ved å vise til et innlegg der du skriver om dette i positive vendinger, følger jeg opp med å peke til ett der jeg uttrykker mer skepsis enn jeg har gjort her - en “alltid online”-tilstand der man aldri har pause fra informasjonsjaget er ikke et ubetinget gode.

  6. i1277 Says:

    Bare en ting til, jeg kom nemlig over en tekst av Thomas Breivik (bibliotekar som skriver om “Library 2.0″) som i grunnen sier det samme som meg, men på en litt mer strukturert måte. Om det er RFID eller annet som blir standarden er ikke så nøye, men ankomsten av denne type kobling ting/nettverk virker “inevitable”:

    Consider the following points:
    1. In the future most consumer goods will have RFID tags.

    2. Consumers will want to have information about the goods and some smart guy starts a database with consumer information. Just by “bipping” a RFID tag a person gets information about the item she is considering purchasing. She can herself choose which database she wants to get the information about the item from.
    3. The demand for RFID readers with net capability increases and rapidly every PDA and mobile phone will have one.

    4. Consumers will start writing reviews on all types of goods, canned food, sneakers, baby-toys etc. and build consumer networks, exactly like we see on Amazon and other Web 2.0 instances right now.

    What are some of the implications of these points?

    1. RFID readers integrated into everyday computing will give people access to information about an item without inputting information manually.

    2. As libraries are increasing the use of RFID as identifiers in books this gives us some possible opportunities.

    3. Identifying and getting information about an physical item in the library will be extremely easy for the average user. (today you usually go from virtual reference to the physical item, not the other way)
    4. By allowing comments in the catalog and letting users with RFID readers comment directly from their PDAs and mobile phones our databases becomes far more valuable to our communities.

    5. Harvesting comments from other libraries can give a really interesting insight into an item as part of the “library experience”.

    6. The library will of course lend out RFID capable PDAs to those who does not have them.

    This is a pretty far out idea, and completely dependent on the proliferation of RFID readers into common devices, but not, do I feel, impossible. And it is a possible solution to the problem of linking data and physical item. And that link is, in my opinion, vital to the future of libraries.

  7. Vegard Says:

    Joda, og det kommer. Tror mye av det jeg ofte har reagert på er at man ofte fremstiller dette som revolusjonerende tanker.

    Noe av det fundamentalt fine, og nye, med internett var at man tok informasjonen vekk fra konteksten (tid og rom). Derfor kan jeg eksempelvis bruke banken min uten å være nær banken min, eller i løpet av kontortiden til banken min. Og det er voldsomt fint, og har skapt utrolig mange potensielle muligheter.

    Så kommer det noen og sier “Hei! Hva med å knytte informasjon til kontekst!?”, som om det var noe nytt. Det er jo hva museer har gjort i hundrevis av år. Det er konseptet bak ting som skilt og merking. Det er konseptet bak en uendelig mengde ting. Og det er derfor prosjekter som Semanpedia får meg til å løpe skrikende vekk fra skjermen min :)

  8. børge Says:

    Techcrunch skriver i dag om en ny tjeneste som er nesten helt lik CybStickers, Mytago. Forskjellen er at Mytago bokmerker informasjonen som er knyttet til den koden du sender inn.

Kommenter innlegget

Mailadresser forblir en hemmelighet. Forsyn deg gjerne av grunnleggende HTML. Det du skriver forhåndsvises under kommentarboksen.