Innlegget ble postet
0, April 28th, 2006 klokken 9:40 am og har følgende nøkkelord: internett, augmented reality, moderne tilværelse.
Følg eventuell respons ved hjelp av innleggets RSS 2.0-feed.
Du kan legge igjen en kommentar, eller referere til innlegget fra din egen side.
April 28th, 2006 at 7:20 pm
Min første tanke er at dette vil forbli på et idéstadie veldig lenge. Jeg har like lite bruk for å google sokkene mine, bli plaget av kjøleskapet, vite hvor mange ganger jeg har brukt boxerne mine, sammenligne prisen på syltetøyglass (jeg går jo uansett til den nærmeste butikken), som å glo på en mobil foran Colosseum.
..og dette har vært fellesnevneren på alt jeg noengang har lest om ubicomp, ikke ett praktisk brukseksempel har fått meg til å tenke “hm, dette hadde faktisk vært mer nyttig enn plagsomt”.
(Menmen, man har jo tatt feil før..)
April 28th, 2006 at 7:23 pm
(linken til yellow arrow har forresten en “i” for mye og gir en 404.)
April 28th, 2006 at 9:00 pm
Du er kanskje ikke interessert i å sammenligne priser, men det er det nok av andre som er… Selv har jeg de siste 6-7 årene ofte savnet f.eks Allmusic når jeg har handlet plater. Hva vi bruker nettet til og hva slags informasjon vi er ute etter er i det hele tatt ganske forskjellig. Men et informasjonsbehov har de fleste, et behov som ikke nødvendigvis er så mye større når vi befinner oss på et skrivebord. Vi har vanskelig for å tenke “out of the box” når det gjelder datamaskiner, vår idé om hvordan de “skal være” sitter så dypt at vi det er lett å glemme at arkitekturen er resultat av fysiske og tekniske begrensninger, snarere enn vårt informasjonsbehov. Og siden skillet mellom hva vi har tilgang på av informasjon “hjemme” og “ute” egentlig er kunstig, står det for fall - så snart teknologi og kultur tillater det.
For all del, mye av dette er sci-fi og tankegym, men andre ting kommer ganske fort, spesielt det som går på vennelokalisering og stedfinner-hjelp.
Og for hver skrudde anvendelse man forestiller seg, finnes det tusen andre vi ikke har tenkt på ennå. Da SMS ble oppfunnet var det nok få som så for seg at dette skulle brukes til annet enn å sende koder til brusautomater og denslags. Og hvem trodde vi skulle ha et behov for å spore maten vår (som det beleilig nok skrives om i Dagbladet i dag)?
Takk for tips om linken forresten. Det har det med å snike seg inn sånne feil - jeg ser frem til den dagen noen kommer opp med en måte å wikifisere blogger så leserne kan rette de direkte…
May 1st, 2006 at 11:52 am
Joda, og tankegym er gøy, derfor fortsetter jeg bare. Faktisk ser jeg at jeg har skrevet overraskende positivt om denne slags ting selv.
Men når det kommer til ting som Semanpedia klarer jeg faktisk ikke å se at dette er noe annet enn tullball. Som du sier er det bare en utrolig komplisert måte å overføre en URL på. Idéen feiler i tillegg ved at du må være fysisk på plassen for å få informasjonen, og at noen andre har valgt kilden til deg. du oppnår ingenting annet enn du hadde gjort ved å bare henge opp Wikipedia-artikkelen direkte.
Å dekke denne slags informasjonsbehov tror jeg heller vil bli løst innenfor nettsfæren selv. Man kan eksempelvis tenke seg et auditivt grensesnitt mot søkemotorer, så man kan si “Collosseum Wikipedia” til mobilen din, og så få resultater. Da kan du selv velge informasjonskilde, og selv velge når du vil ha informasjonen. Det hadde vært mye mer nyttig, og mye mindre komplisert.
Forøvrig er jeg enig i at noen vil finne opp noe genialt innenfor ubicomp en dag, og jeg vil måtte bite ordene i meg. Men foreløpig står jeg på at ingen enda har klart å komme med et overbevisende (tenkt) brukseksempel, eller et klart behov som kan dekkes på denne måten.
Eksempelvis hadde man klart å tenke seg at det å ha en flyttbar telefon kunne være nyttig lenge før teknologien gjorde dette praktisk, og mobiltelefon ble allemannseie. I tillegg har man alltid hatt behov for å gi korte beskjeder til folk, før man fant ut at man kunne bruke SMS til dette.
May 1st, 2006 at 2:56 pm
Og siden du snur litt på det ved å vise til et innlegg der du skriver om dette i positive vendinger, følger jeg opp med å peke til ett der jeg uttrykker mer skepsis enn jeg har gjort her - en “alltid online”-tilstand der man aldri har pause fra informasjonsjaget er ikke et ubetinget gode.
May 2nd, 2006 at 11:36 am
Bare en ting til, jeg kom nemlig over en tekst av Thomas Breivik (bibliotekar som skriver om “Library 2.0″) som i grunnen sier det samme som meg, men på en litt mer strukturert måte. Om det er RFID eller annet som blir standarden er ikke så nøye, men ankomsten av denne type kobling ting/nettverk virker “inevitable”:
May 2nd, 2006 at 2:45 pm
Joda, og det kommer. Tror mye av det jeg ofte har reagert på er at man ofte fremstiller dette som revolusjonerende tanker.
Noe av det fundamentalt fine, og nye, med internett var at man tok informasjonen vekk fra konteksten (tid og rom). Derfor kan jeg eksempelvis bruke banken min uten å være nær banken min, eller i løpet av kontortiden til banken min. Og det er voldsomt fint, og har skapt utrolig mange potensielle muligheter.
Så kommer det noen og sier “Hei! Hva med å knytte informasjon til kontekst!?”, som om det var noe nytt. Det er jo hva museer har gjort i hundrevis av år. Det er konseptet bak ting som skilt og merking. Det er konseptet bak en uendelig mengde ting. Og det er derfor prosjekter som Semanpedia får meg til å løpe skrikende vekk fra skjermen min :)
May 21st, 2006 at 12:15 am
Techcrunch skriver i dag om en ny tjeneste som er nesten helt lik CybStickers, Mytago. Forskjellen er at Mytago bokmerker informasjonen som er knyttet til den koden du sender inn.